
To av prosjektene handler om overgangsalder; en opplysningsfilm og et prosjekt om hvordan tilrettelegging på arbeidsplassen kan redusere frafall fra arbeidslivet. Det tredje prosjektet skal undersøke omfanget av skadelige stoffer i ikke-sertifiserte menskopper, og opplyse om farene ved dette.
Stiftelsen Dams program Utvikling har delt ut over 138 millioner til 86 forskjellige prosjekter, tre av prosjektene fremmet av oss i Sanitetskvinnene. Formålet med Utvikling er å støtte tidsavgrensede helseprosjekter og -tiltak fra frivillige organisasjoner som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse. Søknadsprosessen består av to trinn; først en foreløpig skisse, før noen velges til å sende inn full prosjektbeskrivelse. Vi hadde fire fulle søknader i siste runde og fikk støtte til tre av dem.
Det er vi veldig glade for, tre viktige prosjekter har fått støtte. Gratulerer så mye til våre samarbeidspartnere og prosjektansvarlige. Vi gleder oss til prosjektrealiseringen og samarbeidet framover, sier seniorrådgiver hos Sanitetskvinnene, Ellen Bugge.

Fra hetetokter til hete tips
Prosjektet om overgangsalderen på arbeidsplassen «Fra hetetokter til hete tips», har forsker Marit Nøst Hegseth fra Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge HF som prosjektleder. For en tredjedel av de norske kvinnene som årlig går inn i overgangsalderen, medfører dette betydelige helseplager som kan redusere arbeidskapasiteten. Uregelmessige hormonsvingninger kan føre til en rekke fysiske og psykiske symptomer som kan påvirke kvinner i mange år.

Denne livsfasen preges også ofte av omsorgsoppgaver og økt ansvar på jobb, noe som kan gjøre det ekstra utfordrende. Forskning viser at frafallet fra arbeidslivet er høyere for kvinner over 50 år enn for menn, og overgangsalderen antas å være en medvirkende faktor. Kunnskapsmangel og stigma hindrer åpenhet og tilrettelegging på arbeidsplassen.
I dette prosjektet skal det innhentes kunnskap og erfaring, utarbeides informasjonsmateriell og verktøy om gode tiltak og dette skal distribueres. Tiltak i arbeidslivet bør være både forebyggende og helsefremmende, med fokus på å redusere risikoen for frafall og støtte den ansatte. Prosjektets målgrupper er arbeidstakere (spesielt kvinnelige, men også menn), vernetjeneste på arbeidsplassen, arbeidsgivere, bedriftshelsetjenester og fastleger.
Jeg skulle likt og visst
Dette er tittelen på en filmserie om overgangsalderen med regissør Mari Finnestad fra filmselskapet Leidar Norway AS som prosjektleder, utviklet i samarbeid med Sanitetskvinnene. Serien skal bidra til å øke kunnskapen om overgangsalderen, bryte ned tabuer og fremme åpenhet rundt en livsfase som fortsatt i stor grad er preget av stillhet og manglende informasjon.

Serien skal bestå av fem episoder på 6–8 minutter. Filmmediet gir en unik mulighet til å nå ut bredt, og til å formidle både fakta, personlige erfaringer og emosjonelle perspektiver på en måte som engasjerer og treffer. Målet er ikke bare å informere, men å skape en åpen og inkluderende samtale om noe som angår svært mange.
Programlederen i serien er selv i overgangsalderen og har vært en tydelig stemme for åpenhet rundt temaet. I serien deler hun egne erfaringer med blant annet hetetokter, nedstemthet og mental tåke, som etter hvert ble så belastende at hun fikk hormonbehandling – med god effekt. I serien møter hun fagpersoner og kvinner i samtaler som skal være nære, gjenkjennelige og lærerike.
Er umerkede menskopper farlige?
Det tredje prosjektet skal undersøke innhold og utlekking av kjemikalier fra ikke CE-merkede menskopper, og ledes av forsker Elisabeth Maria Fugger fra Sintef Ocean.
Menstruasjonskopper har de siste årene fått mye oppmerksomhet som et alternativ til tamponger og bind, spesielt blant unge kvinner. En kraftig økning i oppmerksomheten om de negative miljøpåvirkningene og potensielt skadelige innholdsstoffene i engangs menstruasjonsprodukter, tyder på at den økende interesse for gjenbruksprodukter er en trend som vil vedvarer. En omfattende gjennomgang publisert i The Lancet Public Health viser at menstruasjonskopper generelt er trygge i bruk, og at mange kvinner, spesielt yngre, foretrekker koppen etter en innkjøringsfase.

Menstruasjonskopper i Norge er klassifisert som medisinsk utstyr i henhold til EUs regelverk og må være CE-merket for å kunne selges her. Samtidig er det mulig å bestille menstruasjonskopper på nett fra utenlandske leverandører uten godkjenning, som potensielt kan inneholde skadelige kjemikalier eller metaller. De siste årene har internasjonal netthandel økt betydelig. Dette er spesielt relevant for unge kvinner, som kanskje er mer tilbøyelige til å velge billigere, ikke-sertifiserte produkter.
Prosjektet har som mål å bidra med kunnskap om innholdsstoffer i menstruasjonskopper, og vurdere potensialet for utlekking av skadelige kjemikalier fra disse produktene. Gjennom grundige tester og analyser, som inkluderer innholdsanalyse og utlekkingstester, vil prosjektet kunne gi unge kvinner og andre forbrukere pålitelig informasjon om de produktene de velger å bruke. Resultatene skal formidles via effektive kanaler som spesielt retter seg mot unge kvinner, for å sikre at de har tilgang til viktig informasjon som kan hjelpe dem med å gjøre informerte og trygge valg.