Tone Sofie Aglens kommentar i NRK Ytring føyer seg inn i rekken av en lang tradisjon når det gjelder kvinners helse: bagatellisering og mistro til det som er reelle og tidvis store plager i kvinners liv.
To grundige NOU’er har slått fast at kvinner ikke har likeverdige helsetjenester i Norge. Medisinsk forskning har i århundrer hatt mannen som norm. Resultatet er ikke bare at kvinner får dårligere behandling og medisiner som er tilpasset menn, men også at mange av kvinners sykdommer og plager har blitt bagatellisert eller psykologisert. Gravide kvinner som strever med morgenkvalme, søvnløse netter og bekkensmerter blir fortalt at «graviditet er ingen sykdom». Det er den samme fortellingen Aglen underbygger når hun skriver at hormonbehandling for overgangsplager kan bidra til en sykeliggjøring av noe alle kvinner går gjennom en gang i livet.
Dobbelt belastning: arbeidsliv, familie og overgangsalder
Sannheten er at både helsevesenet og samfunnet er svært dårlig tilpasset de livsfasene kvinner går gjennom i løpet av livet, enten det er smertefull menstruasjon, graviditet eller overgangsalder. Der tidligere forskning anslo at en tredjedel hadde store plager i overgangsalderen, tyder en ny dansk undersøkelse på at tallene er enda større. Kvinner i denne alderen er ofte på topp i arbeidslivet, med en krevende jobb, samtidig som de har barn boende hjemme og eldre foreldre som de er pårørende til.
Hormonbehandling gir mange kvinner et bedre liv
Hormonbehandling er ikke løsningen for alle, men for mange er det et godt verktøy for å fungere bedre i hverdagen, å kunne stå i jobb eller ha færre sykedager. Det kan hende, i en ideell verden, der arbeidslivet tilpasset seg kvinners livsfaser, og der menn tok like mye av omsorgsbyrden, at medisinsk behandling ikke var like avgjørende for kvinner i overgangsalderen. Men realitetene er ikke der. Det som er realiteten, er at svært mange kvinner får et bedre liv med hormonbehandling, men at de i dag må betale det av egen lomme. Det skaper et helseskille i befolkningen: noen kan kjøpe seg hjelp, andre ikke.
For dårlig hjelp i det offentlige
Vi deler Aglens bekymring for at flere og flere kvinner går privat for å få helsehjelp. Men vi er uenige i analysen. Det er ikke på jakt etter en ungdomskur. De aller fleste kvinner som ender med å gå til privatklinikker gjør det fordi fastlegen mangler kunnskap om kvinnehelse. De får ikke hjelp i det offentlige.
At det har vært en stor vekst i bruk av disse legemidlene, samsvarer godt med økt bevissthet, både hos kvinner selv og hos legene de treffer. Det er større grunn til å bekymre seg over behandlingen kvinnene som ikke får tilbud om hormoner blir satt på. Alternativet er ofte legemidler med flere bivirkninger og risiko. Veldig mange kvinner som kunne fått hjelp av hormonbehandling blir i stedet satt på antidepressiva, vanedannende sovemedisiner og smertestillende.
Hormonbehandling på blå resept er en del av løsningen
At overgangsalderen er naturlig, betyr ikke at den ikke er et helseproblem for mange. Vi trenger å normalisere at det er en periode der mange kvinner opplever store helseplager. Å få legemidler for overgangsplager inn på blåreseptordningen er et skritt i den retningen.
Blåreseptordningen ble laget for å sikre at mennesker med langvarige helseplager ikke skal ha en for stor utgiftsbyrde i forbindelse med behandlingen ved at utgifter til medisiner dekkes av folketrygden. Det er sterke prinsipper om rettferdighet og lik tilgang til helsehjelp som ligger til grunn. Sanitetskvinnene mener at dette også må gjelde for kvinner med overgangsplager.
Å sikre denne tilgangen er ikke det samme som å tro at hormoner kan løse alle overgangsplager. Derfor jobber vi også for et HMS-regelverk og et arbeidsliv som tar bedre høye for kvinners helse, mer forskning og økt kunnskap om kvinnehelse og overgangsalder i helseprofesjonene. Kvinner midt i livet fortjener god helse og ikke bagatellisering av sine problemer.