De strever på skolen, og ofte kommer de med en opplevelse av at «jeg er den verste ungen på hele skolen, jeg er gæren og får ikke til noe». Det forteller Ann-Karin Nielsen Bakken, faglig leder og psykologspesialist ved N.K.S. Østbytunet, senter for behandling og fagutvikling.
- Barna har et veldig skjørt selvbilde, og opplever å ha fått mye kjeft. Veldig få av dem mestrer fritidsaktiviteter, og de føler liten tilhørighet til lokalmiljøet sitt. Mange av barna opplever at andre foreldre sier «du må ikke leke med han», eller de blir ikke invitert i bursdag.
Hun forteller at veldig ofte startet vanskene allerede i barnehagealder. Det kan ha startet med sosiale samspillsvansker, at barna ligger litt bak i utvikling motorisk, sosialt, språklig eller kognitivt, og som de har dratt med seg inn i skolealder og bare blitt forsterket i skolen.
- Så har PP-tjenesten vært involvert, BUP har vært involvert, noen ganger barnevernet, uten at de har fått hjelp som faktisk har hjulpet. Når de kommer hit er det mange som føler at det her er den siste muligheten de har, nå har jeg gått gangen i alt som ikke hjelper, forteller Nielsen Bakken.
Barna er fra helse Sør-Øst sitt helseområde, men fordi området strekker seg helt til Kristiansand i sør, skal barna som ikke bor på Østbytunet mandag til fredag, ikke ha lengre reisevei enn én time hver vei. Stedet ble bygget av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1969, og er fortsatt en del av Sanitetskvinnene, men har i tillegg en driftsavtale med Helse Sør-Øst. Det er til sammen 29 behandlingsplasser for barn og unge mellom 7 år og 13 år, og med en egen skole kun for barna som er til behandling her.
Tvangsvedtak har stupt
For å sikre at behandlingsarbeidet holder høy kvalitet, har Østbytunet siden 2015 jobbet ut ifra en forståelses- og behandlingsmodell kalt The Neurosequential Model of Therapeutics (NMT). Dette er en modell som baserer seg på nevrovitenskapelig forskning, og som tar hensyn til barnets utvikling og oppvekstmiljø.
NMT gir en forståelse for hvordan ulike faktorer kan påvirke barnets utvikling, og hvordan de kan tilpasse oppfølgingen for å sikre at barnet får de beste forutsetningene for å mestre livet. Modellen tar hensyn til at ulike områder av hjernen utvikler seg i ulikt tempo, og tilpasser oppfølgingen etter dette.
- Vi er særlig opptatt av hjerneutviklingen, og den er avhengig av å være i en trygg relasjon. Derfor er relasjonsperspektivet kjempeviktig. Østbytunet har alltid vært opptatt av relasjon, så sånn sett matcher NMT forståelsen og Østbytunet sin grunntanke, veldig godt, forteller psykologspesialisten.
Hun forteller at metoden har gitt en veldig god effekt etter omleggingen til NMT ved at de har fått et felles språk mellom skolen og døgnavdelingene, og økt forståelse for hverandres mandat. I tillegg har det vært en stor reduksjon av tvangsvedtakene på 70 – 80 % før og etter 2015.
Tvangsvedtak har vært i bruk fordi enkelte barn har vært i en tilstand av desperasjon når de kommer, og en fare både for seg selv og de ansatte.
- Tvangsvedtakene har aldri ligget høyt her, men de har stupt etter NMT, og vi ser at barna har fått kontakt med følelsene og fornuften sin på en roligere måte. De voksne tar ledelsen, det er struktur, og vi har forventninger til alle barna i forhold til hvordan de skal være. Forventninger som er tilpasset hvert enkelt barns utviklingsnivå, påpeker hun.
Langtidsbehandling gir resultater
Østbytunet ligger landlig til på Lørenskog, omgitt av store jorder på alle kanter, og gir en opplevelse av en rolig og dempet stemning.
Behandlerne her er opptatt av å se barnet som en helhetlig person, fokusere på hvordan barnet kan ta vare på sine interesser og talenter, og ikke på hvor store barnets vansker er. De ønsker å gi barnet muligheten til å utvikle seg og bli den beste versjonen av seg selv.
- Vi er et av få steder som har mulighet til å drive langtidsbehandling. Barna er her i snitt 18 til 24 måneder, men de bor ikke på Østbytunet hele tiden. De skal ha en hjemmebase, biologisk hjem eller et fosterhjem, og kan ikke være på en barneverninstitusjon samtidig som de er her. Vi er veldig privilegert som får drive med langtidsbehandling. Det er ikke den svingdørsbehandlingen som blir mer vanlig i BUP, hvor du får 10 timer og denne utredningen, så er vi ferdige. Her har vi god tid, påpeker Ann-Karin Nielsen Bakken.
For barna som er på døgnavdelingene brukes det første halve året til å bli kjent på Østbytunet.
- Dette er et veldig annerledes sted å være. Barnet skal bli kjent med oss, og vi med barnet. Så skal vi få etablert noen relasjoner mellom barn og voksne som blir viktig for barnet som kan brukes som endringsagent. Deretter har vi 12 måneder med intensiv miljøterapi, og praktisk jobbing med barnet. De siste seks månedene handler om utskrivning, det å få de inn der de skal være etter Østbytunet, på nærskolen og i nærmiljøet, fortsetter hun.
Tett samarbeid med familie og skole
Gjennom behandlingen skal barnet oppleve mestring og utvikling, og troen på egne ferdigheter.
- Jeg pleier å si at vi på Østbytunet nærmest kan gi en bruksanvisning når barnet slutter. En bruksanvisning som veldig mange nybakte foreldre kunne ønske seg. Dette er det vi har sett at barnet faktisk får til, men det innebærer også en organisering av de voksne. Alt fra hvor i klasserommet barnet burde sitte, til hva slags verktøy han skal ha når det er vanskelig å konsentrere seg. Da kan de voksne legge opp timeplanen så han ikke sliter seg ut ved å sitte lenge i klasserommet, sier hun.
Målinger fra avsluttende behandling på Østbytunet, og ett år etter avsluttet behandling, viser at den utviklingen barna har hatt mens de har vært der, har holdt seg.
- Tallene viser at effekten fortsetter etter at de har vært til behandling her. Altså en nedgang i symptomer, og tilsvarende økning i bedring ett år etter at vi har trukket oss ut. Og det er nok en effekt av omlegging av miljøterapien her, tror Ann-Karin Nielsen Bakken.