Hopp til hovedinnhold
Aktuelt

Hva påvirker smerte og frafall i overgangsalderen?

Det er blant spørsmålene i det nye forskningsprosjektet til Dr. Anne Lovise Nordstoga om muskelskjelettplager.

Illustrasjon kvinnen i overgangsalder på sengen med muskel- og skjelettsmerter

Dr. Anne Lovise Nordstoga fikk forskningsmidler fra Sanitetskvinnenes kvinnehelsefond og startet opp prosjektet på NTNU i Trondheim i høst, sammen med den nyrekrutterte stipendiaten Allissa Mylan Nguyen.

Det er et vanskelig nåløye å få forskningsmidler. Det er et tegn på at dette er viktig. Vi får gjennomført prosjektet, det er vi takknemlige for. I tillegg blir tema satt på agendaen. Signaleffekten av dette er viktig, sier Nordstoga. 

Prosjektet kan sitte med nøkkelen til å forstå hvorfor kvinners sykefravær går opp i alderen 45 – 55 år. Den viktigste årsaken til nedsatt arbeidsevne for kvinner i denne alderen, er nemlig muskelskjelettplager. På tross av at økende kunnskap tyder på at disse plagene påvirkes av kjønnshormoner, blir de ofte oversett som et symptom på overgangsalder. 

Vi vil undersøke betydningen av overgangsalder for forekomst av muskelskjelettplager, og hvordan dette henger sammen med bruk av hormonterapi og med arbeidsdeltakelse. Dette kan gi grunnlag for å beregne prisen samfunnet betaler for ubehandlede plager, forteller Nordstoga.

26 000 trøndere

De vil bruke data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som har innhentet helseopplysninger fra et utvalg av befolkningen i Trøndelag på ulike tidspunkter. Data fra rundt 26 000 kvinner i alderen 35 – 67 år skal kaste lys over sammenhengen mellom overgangsalder og muskelskjelettplager. De vil også se på andre plager som søvnproblemer og psykiske plager. 

I de to neste forskningsartiklene som er planlagt vil de koble kvinnenes helseopplysninger med henholdsvis sykefraværsdata fra NAV og medisindata fra Reseptregisteret.

Stipendiaten Allissa Mylan Nguyen har akkurat fullført en mastergrad i Arbeids- og organisasjonspsykologi. Hun var ikke sikker på om hun ville ta en doktorgrad, men da hun så dette spennende prosjektet visste hun at hun måtte søke.

Det har så mye for å si kvinners liv, likevel vet vi så lite om overgangsalder og hvorfor sykefraværet går opp i denne aldersgruppa. Jeg er nysgjerrig, vi trenger å finne ut mer om hva som skjer, sier hun.

Støtt forskning på kvinnehelse

Kobler sammen tre datakilder

Når helsedata fra HUNT kobles sammen med sykefraværsdata fra NAV, over en tidsperiode, kan forskerne se hvordan sykefravær på grunn av muskelskjelettplager utvikler seg gjennom ulike faser i livet. Det er kjent at sykefraværet endrer seg i alderen 45 – 55, og overgangsalder kan være en av årsakene til det, men det er fortsatt mangelfull kunnskap.

 I England ser de at lønna går ned i overgangsalderen, og de ser også en prosentnedgang i arbeidstid, sier Nordstoga.

Ved hjelp av data fra Reseptregisteret kan de også se sammenhengen med bruk av hormonterapi og andre reseptbelagte medisiner blant kvinner imidt i livet. De skal også se på søvnproblemer og psykiske plager.

Men det er ikke så lett å beregne hvor mye av sykefraværet som skyldes muskelskjelettplager på grunn av overgangsalder, og om det kunne vært unngått ved hormonterapi. Folk har jo også muskelskjelettplager av andre grunner. I tillegg vil de som er mest plaget i utgangspunktet, ha høyere sannsynlighet for å begynne på hormonterapi. Noen fastleger er også mer restriktive til hormonterapi enn andre, noe som kan påvirke resultater i en slik studie, forklarer Nordstoga.

Forskjell på piller, gel og plaster?

Et annen ting de må ta hensyn til er sosial seleksjon i hvem som bruker hormonbehandling, siden de aller fleste betaler for den selv. I tillegg må en del overprøve fastlegen og gå til en privat spesialist for å få behandlingen. Det krever gjerne både god økonomi og god tilgang på helseinformasjon.

Vi vet jo at det er sosiale forskjeller i helse generelt, og også i sykefravær, derfor er det relevant. Med data fra dette store utvalget av kvinner kan vi klare å finne ut mer av denne kompleksiteten, sier hun.

En annen ting de håper å få mulighet til å undersøke, er om det er forskjeller mellom ulike typer hormonbehandling, det finnes både piller, gel og plaster.

Her spørs det om det er mange nok kvinner som bruker de ulike typene hormonbehandling. Selv i et utvalg på 26 000 er det ikke sikkert. På et tidspunkt stupte jo bruken av hormonbehandling veldig, men så har den gått langsomt oppover de siste ti årene. Det blir spennende å se, sier hun.

Kunnskapen fra dette prosjektet kan øke livskvaliteten til mange kvinner. Med økende behov for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste er det også viktig å øke kunnskapen om hvordan man kan beholde kvinner i arbeidslivet, og forebygge at de faller tidlig ut på grunn av helseproblemer knyttet til overgangsalder.

Støtt forskning på kvinnehelse

Siste nytt