Prosjektbibliotek

Postdoktor Aurora Oftedahl skal forske på hva som bidrar til god mental helse hos ungdom med foreldre som har depresjon.

Utvikling av overvekt og fedme starter ofte tidlig i livet, rammer vanligvis etniske minoriteter og grupper med lav sosioøkonomisk status. Fedme øker risiko for diabetes II, og er vanskelig å behandle.

Kjersti Hognes Berg er psykomotorisk fysioterapeut og forsker på hvilken betydning skam, stigma og relasjoner har for utvikling av spiseforstyrrelser, og hvordan det også kan lede til en vei ut.

Spiseforstyrrelsene bulimi eller overspisingslidelse vil ofte medføre stor lidelse i form av redusert livskvalitet, depresjon, angst, i tillegg til å gi en økt risiko for alvorlige fysiske lidelser som diabetes- 2, hjerte-karsykdommer eller benskjørhet. I dag er det kognitiv atferdsterapi som er den foretrukne behandling for disse to spiseforstyrrelser. Til tross for å være ansett som beste behandling, er det likevel mer enn 50% som ikke opplever bedring fra denne terapiformen. Studien ønsket derfor å undersøke en alternativ behandlingstilnærming.

Et mindretall av norske barn ammes som anbefalt. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk posisjon, etnisk opprinnelse og mors helse. Prosjektet ønsket å finne tiltak som kan øke forekomsten av amming samt bedre mødrenes opplevelse av amming.

Smerter i bekkenbunnen og andre symptomer som kan være relatert til seksuell dysfunksjon er hyppig og rammer opp mot 60% av kvinner etter fødsel. Prosjektet ønsket å undersøke forebyggende tiltak og behandling av dette.

Hvert år føder om lag 60 000 kvinner barn i Norge, hvorav 10 til 15 prosent av disse kvinnene utvikler tegn på svangerskaps- og fødselsdepresjon. Depresjon blant mødre i denne fasen i livet kan gi negative konsekvenser for både mor, barn og partner. Derfor har Sanitetskvinnene i samarbeid med Spedbarnsnettverket ved RBUP og Changetech utviklet et internettbasert universalforebyggende selvhjelpsprogram.

Erica Zahl har forsket på forebygging av psykiske vansker blant søsken og foreldre til barn med kronisk funksjonsnedsettelse. Forskning viser at mødre og søsken som er jenter er mer utsatt. Dette er et uutforsket område med et viktig kjønnsperspektiv.