Barn med psykisk syke foreldre har økt risiko for selv å utvikle psykiske lidelser, men mange viser god psykisk helse uten intervensjon. Å forstå hva som forklarer ungdoms resiliens i møte med slik risiko er derfor viktig for forebygging.
Forebyggingsstrategier baseres ofte på observasjonsforskning om risiko og negative utfall. I dette prosjektet vil forskningsgruppen endre fokus og utforske hva som bidrar til god mental helse hos ungdom med foreldre som har depresjon. Spesielt vil forskningsgruppen se på sosiale relasjoner, både online og offline, og hvordan disse kan styrkes for ungdom i risikogruppen
Kvantitative og kvalitative metoder
Forskningsgruppen vil ta i bruk avanserte statistiske metoder og longitudinelle spørreskjemadata og registerbaserte diagnoser, i tillegg til kvalitative intervjuer. Hovedmålet er å gi en bedre forståelse av resiliensfaktorer for ungdoms psykiske helse i sammenheng med familiær risiko.
Datagrunnlaget vil bli hentet fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen, MoBa, som har samlet inn helsedata fra deltakerne siden 1999. Utvalget for studien inkluderer 25 000 foreldre som er registrert med depressiv episode eller lidelse, og 25 000 ungdommer med familiær sårbarhet.
Forskningsgruppen vil se på ulike miljøfaktorer som blant annet livshendelser, psykisk helse, misbruk, utenforskap, vennskap og bruk av sosiale medier. I tillegg vil det blir gjort kvalitative dybdeintervjuer for å samle inn data om ungdommers erfaringer med psykisk helse, og hvordan sosiale relasjoner online og offline har betydning for sårbarhet og beskyttelse i hverdagen.
Resultater og gjennomføring
Funnene vil bidra til kunnskap om hva som bidrar til god fungering hos unge med familiær risiko. For eksempel gir kunnskap om hva som styrker sårbare jenter med særlig risiko for å utvikle depresjon, grunnlag for forebygging som kan implementeres bredt i skoler og helsetjenester.
Prosjektet vil produsere 3-4 artikler, og bidra til bred formidling i internasjonale tidsskrift og media. Funnene vil ha direkte relevans for mange ulike grupper som politikere, helsepersonell i barne- og ungdomspsykiatrien, helsestasjoner og skoler.
Forskningsprosjektet er tverrfaglig og organisert ved forskningssenteret Promenta ved Psykologisk institutt på UiO.
