De fire prosjektene spenner vidt - fra betydningen av hvordan rifter etter fødsel sys (STITCH-studien), aldring hos kvinner med MS og tryggere demensbehandling - til evaluering av et tilpasset tilbud for tenåringsjenter med helseutfordringer.
Vi er takknemlige for støtte til hele fire viktige forskningsprosjekter, som vil gi ny kunnskap om kvinnehelse i ulike livsfaser. Det dreier seg om helseutfordringer som gjelder mange, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Sanitetskvinnene.
Sanitetskvinnene utarbeider søknader om forskningsmidler til Stiftelsen Dam i samarbeid med de aktuelle forskerne. Dam delte denne gangen ut 112 millioner til forskning, fordelt på 35 organisasjoner. Sanitetskvinnene er blant de som får støtte til flest prosjekter.
Tre av prosjektene handler om kvinners helse, fra unge jenter og fødsel til aldring med MS, og det fjerde om tryggere behandling ved demens. Dette er områder som lenge har fått for lite oppmerksomhet i forskningen, og jeg er glad for at Dam kan bidra til å få ny kunnskap, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.
Kan mørke hjelpe personer med demens?
Det skal et doktorgradsprosjekt ledet av Line Iden Berge ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, finne ut. Dette er et sykehus drevet av Sanitetskvinnene. Personer med demens har ofte forstyrret døgnrytme, som forsterker de psykiatriske symptomene. Dette behandles ofte med psykofarmaka, legemidler mot psykisk sykdom, til tross for begrenset effekt og risiko for bivirkninger hos skrøpelige eldre. Kvinner rammes oftere av demens, og er mer utsatt for bivirkninger. Det er et viktig mål å redusere medisinbruken for denne pasientgruppa.
Studier tyder på at tradisjonell lysbehandling kan bedre søvn og minske depresjon og uro hos personer med demens, mens nyere behandlingsformer som mørkebehandling, dvs. lys uten blå bølgelengder på kveld og natt, kan redusere overaktivering hos alvorlig psykisk syke personer.
Prosjektet skal finne ut om disse terapiformene kan redusere behovet for medisiner hos personer med demens, det har ikke vært undersøkt hos denne pasientgruppa tidligere. Pasientene vil kunne få tilgang til en effektiv, medisinfri behandling som gir færre bivirkninger og bedre funksjon, noe som også vil gi økt valgfrihet for de pårørende.
StrongHER for unge jenter
Psykiske plager blant unge jenter har økt betydelig, med høy forekomst av angst, depresjon, stress og kroppslige smerter. Forskning peker på at mangel på fysisk aktivitet, utenforskap og opplevd press via sosiale medier, kan være noen av årsakene. Det er stort behov for tiltak.
StrongHER-programmet er et slikt tiltak som skal utformes og testes i dette forskningsprosjektet. Therese Fostervold Mathisen ved Norges idrettshøgskole og Høgskolen i Østfold leder prosjektet.
StrongHER er et lavterskel, tilpasset helsetilbud for jenter mellom 14 og 17 år med psykiske og somatiske helseplager, særlig kroppsmisnøye og forstyrret spiseatferd. Programmet består av ukentlige gruppesamlinger med trening, undervisning og diskusjoner, og i tillegg hjemmeoppgaver. Programmet vil utformes i samarbeid med seks unge jenter som selv har opplevd kroppsmisnøye og psykiske helseplager. Deltagerne svarer på spørreskjema og gjennomfører fysiske funksjonstester før, etter og seks måneder etter programmet. I tillegg intervjues de rett etter.
Håpet er at tiltaket skal gi bedre psykisk og somatisk helse, og en redusert bruk av helsetjenester og medikamenter. Programmet utformes for at det skal kunne tas i bruk av egnede aktører i framtiden, slik som helsestasjoner og Sanitetskvinnenes Kvinnehelsehus.
STICH-studien
«Stich» betyr «sting» på engelsk, og det dreier seg om de stingene opptil 8 av 10 førstegangsfødende må ha etter fødsel. Det skyldes rifter i mellomkjøttet eller klipp som involverer muskulaturen mellom skjede og endetarm. Disse riftene sys av jordmor eller lege rett etter fødsel.
For de fleste gror det uten større problemer, men noen kvinner opplever smerter, tyngdefornemmelse, problemer med å tømme tarm, seksuelle plager eller andre symptomer fra bekkenbunnen. Samtidig finnes det begrenset forskning på hvordan ulike måter å sy på (suturmaterialer og suturteknikker) påvirker tilheling og funksjon over tid. Praksis varierer fra sykehus til sykehus og mellom klinikere. Mye av behandlingen bygger på tradisjon og erfaring heller enn forskningsbasert kunnskap.
STITCH-studien er et doktorgradsprosjekt ved Akershus Universitetssykehus HF, med Marthe Dalevoll Macedo som prosjektleder. Studien skal undersøke betydningen av materiale og valg av teknikk ved sying av fødselsrifter, for tilheling og bekkenbunnshelse etter fødselen. Studien kan bidra til mer kunnskapsbaserte anbefalinger, redusert variasjon i praksis og bedre oppfølging av kvinner etter fødsel.
Aldring hos kvinner med MS
Dette postdoktorprosjektet ledet av Cecilia Smith Simonsen ved Drammen sykehus, med Vestre Viken HF som ansvarlig institusjon, skal undersøke hvordan overgangsalderen påvirker kvinner med Multippel sklerose (MS). Dette er det lite kunnskap om, på tross av at kvinner får MS omtrent tre ganger så ofte som menn.
Multippel sklerose hos aldrende kvinner er et område det trengs mer kunnskap om. Mange lever med MS i mange år, og prosjektet vil bidra til å gi bedre og mer treffsikker behandling for denne pasientgruppa, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.
Mange kvinner går gjennom overgangsalderen samtidig som sykdommen går inn i en fase med økende symptomer, og mange av disse ligner på symptomer ved overgangsalder. Fatigue, søvnproblemer, smerter, urinveisplager, depresjon og kognitive vansker, overlapper. Det kan føre til at symptomer som skyldes overgangsalder og kan behandles, i stedet tilskrives sykdommen.
Studien bruker data fra 1000 kvinner med MS fra fire norske sykehus. Spørreskjemaer om symptomer, helse og livskvalitet kombineres med kliniske data fra sykehusjournaler og informasjon fra nasjonale registre om blant annet arbeidstilknytning og sykemeldinger. Prosjektet kan bidra til bedre forståelse av kvinners symptomer, mer tilpasset behandling og bedre livskvalitet og arbeidsevne hos kvinner med MS.