Det mener Siri Helene Hauge, lege og avdelingsdirektør i Avdeling for smittevern og vaksine på Folkehelseinstituttet.
Sammenhengen mellom helse og beredskap er viktig for oss i Sanitetskvinnene, og vaksiner er et veldig godt eksempel på dette. Hauge stilte gjerne opp til intervju for å forklare sammenhengen nærmere.
En skal jo først og fremst ta vaksiner for sin egen del, for å være beskyttet mot de sykdommene en kan være beskyttet mot. Men det er også viktig for befolkningen som helhet, at flest mulig har immunitet om vi kommer i en krisesituasjon, sier Hauge.
Helsevesenet kan overbelastes
Om det blir krise eller krig, kan helsevesenet fort overbelastes, og en befolkning med høy grad av immunitet er viktig for å redusere belastningen på helsetjenestene. Det er totalberedskap. For eksempel måtte kapasitet prioriteres mot de syke under pandemien, og ventetiden ble da lenger for en del helsetjenester som ikke er akutte.
Både barnevaksinasjonsprogrammet og programmet for voksne er viktig å følge. Det er lurt å ta vaksinene når man får tilbudet. I tillegg er det andre vaksiner en kan vurdere å ta, for eksempel vaksine mot helvetesild for de over 50, men slike vaksiner må den enkelte betale for selv.
Hauge legger vekt på at vi i en krise risikerer forsyningsproblemer, det er ikke sikkert at alle vaksinene vil være tilgjengelige om folk ombestemmer seg og vil ha dem da. I tillegg kan det bli problemer med kapasitet til å gi dem. Helsevesenet har kanskje ikke kapasitet om det er under press av andre grunner.
Hvis små barn ikke lenger er beskyttet mot meslinger, vil det begynne å spre seg i befolkningen svært raskt. Andre sykdommer vi ikke har sett på lenge, vil også kunne komme tilbake, sier hun.
Vaksinesuksessens pris
Det er også viktig å huske å oppdatere vaksinene med jevne mellomrom. Noen, som den mot kikhoste og stivkrampe, skal fornyes hvert tiende år. At en del er blitt skeptiske til vaksiner mener hun er en konsekvens av at de fungerer så godt – vi husker ikke lenger hvor ille sykdommene kan være.
Det er forebyggingsparadokset, hvis man lykkes, skjønner ikke folk lenger risikoen. Ingen unge i dag har sett en baby dø av meslinger, sier Hauge.
Hun nevner også hvor viktig det er å ha en oppdatert stivkrampevaksine, særlig i tilfellet det blir krig.
I krig kan også sivile få skader, og da er det en risiko for å få stivkrampe. Det er avgjørende at folk er vaksinert, sier Hauge.
Sanitetskvinnene hjelper med vaksinering
Sanitetskvinnene har beredskapssamarbeid med 175 kommuner. I noen kommuner omfatter samarbeidet også bistand under høstens vaksineinnsats, når særlig risikogruppene skal vaksineres mot influensa og eventuelt covid. Frivillige sanitetskvinner organiserer for eksempel ventekøen, slipper inn til vaksinering og prater med de vaksinerte mens de venter i 20 minutter etter vaksinering.
Vi tror at vår innsats er med og øker kunnskapen om vaksinering, og øker forhåpentligvis også vaksinasjonsgraden. Vårt arbeid avlaster helsepersonell og er et viktig tiltak for bedre helseberedskap, sier May Britt Buhaug, avdelingsleder for Trygge lokalsamfunn i Sanitetskvinnene.