Omvendt voldsalarm har vært en mulighet siden 2013, men har for sjeldent blitt brukt. Ifølge Justisdepartementet beregner de nå en ti-dobling av bruken, fra 20 – 25 i året, til minst 200. Terskelen for å ta i bruk omvendt voldsalarm har vært altfor høy. Vi i Sanitetskvinnene har i flere år etterlyst mer bruk av omvendt voldsalarm. Hittil har politiet måttet gå en tidskrevende vei via retten. Nå skal påtalemyndigheten selv kunne bestemme.
Nå håper vi at ordningen brukes oftere og at flere voldsutsatte kvinner får trygge liv. Omvendt voldsalarm har vist seg å virke, dette vil sannsynligvis redde liv, sier generalsekretær Malin Stensønes
Alarmen består av en fotlenke med GPS, som varsler politiet når den som har lenken kommer nær der den voldsutsatte oppholder seg. Lovendringen som gir påtalemyndigheten lov til å vurdere bruken selv, ble vedtatt av Stortinget i fjor og skulle tre i kraft 1. juli. Etter de grufulle partnerdrapene i januar i år, lovte justisminister Emilie Enger Mehl på NRK Debatten at den skulle komme til påske.
Sanitetskvinnene har jobbet for dette i mange år. Det er flott at ministeren til slutt viste handlekraft, sier Stensønes
Politiet skal nå ha alarmer på lager til enhver tid, og kunne ilegge dem blant annet dersom besøksforbud brytes. Endelig kan voldsutsatte i akutt fare få umiddelbar hjelp.
Etter sju kvinnedrap første uka i januar gikk Sanitetskvinnene og andre kvinneorganisasjoner sammen. Vi krevde «Ikke én til» og forlangte handlekraft fra politikere og politi. Vi var blant arrangørene på en stor minne- og støttemarkering i Oslo, der 186 gravlys ble tent utenfor politihuset, ett for hver kvinne drept siden 2000. Økt bruk at omvendt voldsalarm var et av hovedkravene, både under denne markeringen og i mange av landets 8. mars-tog i år.
Gå i front med oss i kampen mot vold mot kvinner ved å bli medlem i Sanitetskvinnene