«Vi må forstå de unges mediehverdag»

«Vi må forstå de unges mediehverdag»

– Det er helt sentralt at voksne, og særlig de som jobber med barn og unge, forstår mekanismene i de unges mediehverdag, sier medieforsker Lin Prøitz.

Medieforsker Lin Prøitz er opptatt av hvordan digital teknologi påvirker vår forståelse av intimitet, kjønn og seksualitet. I 2016 gav hun ut boken «Selvbilde – fra selvportrett til selfie».

Påvirker selvbilde

– Mediene spiller en viktig rolle for utvikling av selvforståelse, der ser vi hvordan andre er. Også for 20 år siden spilte mediene en viktig rolle for hvordan folk forsto seg selv, forskjellen i dag er sosiale medier, påpeker hun.

I sosiale medier kan alle produsere innhold, det gjør at inntrykkene mangedobles.

– Vi får et større mangfold av uttrykk for kjønn og identitet, samtidig ser vi at stereotypiske fremstillinger av kjønn forsterkes. Ta for eksempel hashtaggen #sommerkroppen. Den forutsetter at jentene skal være slanke og sterke, mens guttene skal være muskuløse.

Den digitale kulturen bidrar også til å skape nye forståelser for hvordan man kan være som ung i dag.

– Et godt eksempel er ungdomsserien Skam, som man kan følge både på nett-TV og i sosiale medier. Serien rører rundt i normer om kjønn og seksualitet, og det er store variasjoner i karakterenes kropp, seksuelle orientering og religion. Det er med på å skape nye normer for selvforståelse.

Du unge må lære å sette grenser

I dag har alle en smarttelefon med tilgang til sosiale medier – over alt og hele tiden. Dette er en ny arena der de unge har en sterk stemme og påvirkningskraft. Ofte beveger de seg i egne rom, der de voksne ikke slipper til.

– Det blir vanskelig å jobbe forebyggende hvis avstanden mellom de voksne og den medieverdenen de unge beveger seg i blir for stor, mener Lin Prøitz.

Sosiale medier er grenseløse, derfor mener medieforskeren det er helt sentralt at barn og unge lærer om grensesetting.

– All sosial praksis blir forsterket og mer voldsom i sosiale medier. Mobbing foregår for eksempel både på skolen og i sosiale medier, men i sosiale medier er det ingen grenser for hvor langt det kan gå. Et rykte eller et bilde har en enorm spredningsmulighet. De unge må lære å sette grenser for seg selv når det gjelder kropp, utsagn og hvordan man oppfører seg, understreker hun.