Forskning og utvikling
Førstelektor Sigrunn Hernes og førsteamanuensis Nina Øverby i prosjektet «Mat for små mager».

Forskning og utvikling

Sanitetskvinnene initierer og finansierer forskning som tetter kunnskapshull om kvinners helse og livsvilkår. Deretter sørger vi for at ny kunnskap blir formidlet.

Som et ledd i vårt arbeid med kvinners helse og livsvilkår gir N.K.S. økonomisk støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter. Langt over 100 millioner er gitt i løpet av de siste 15 årene.

Forskning redder liv og medvirker til utvikling av ny behandling. Helt siden starten av sanitetskvinnenes over hundre år lange historie har organisasjonen tatt samfunnsansvar ved å bygge og utvikle norsk medisin og norske helsetjenester.


Rammer ulikt

Kvinner lever lenger enn menn, men blir oftere rammet av kroniske sykdommer. Mye av den medisinske forskningen gjennom tidene er blitt gjort på menn. Det til tross for at det har vist seg å være store kjønnsforskjeller både når det gjelder utbredelse, symptomer og behandling av en rekke sykdommer.

Det er i dag store «medisinske kunnskapshull» når det gjelder kvinners helse. Derfor er Sanitetskvinnene særlig opptatt av forskning som undersøker hvorfor kvinner og menn har ulike symptomer og rammes ulikt av sykdommer, og hvilke konsekvenser det får for behandling.


Prioriterer kvinner

Årlig bevilger Sanitetskvinnene 6-10 millioner kroner av innsamlede midler til forsknings- og utviklingsprosjekter.

>> Les hvilke prosjekter som er tildelt midler fra våre FoU-fond for 2017

I tillegg har vi som søkerorganisasjon til Extrastiftelsen fått igjennom prosjekter for godt over 10 millioner årlig de senere årene.

I dette arbeidet prioriterer vi prosjekter som gir økt kunnskap om kvinners helse og livsvilkår. Særlige fokusområder er kvinner og barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, spesielle utfordringer som jenter og kvinner i minoritetsmiljøer har, samt reproduktiv helse og likestillingsspørsmål.


Les aktuelle saker om forskning

Ga bortimot 12 millioner til forskning

Ga bortimot 12 millioner til forskning

Sanitetskvinnene gir nesten 12 millioner kroner til nye forskningsløp innen sykdommer som oftest rammer kvinner. Viktige stikkord er ny behandling mot spiseforstyrrelser, bindevevssykdommer og revmatisme.

-Årets bevilgninger stadfester at N.K.S. er en av de større forskningsaktørene innen kvinners helse i Norge, fastslår Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver Kvinnehelse og forskning.

Takket være bidrag fra landets sanitetsforeninger disponerer N.K.S. egne forskningsmidler, som gjør det mulig for organisasjonen å prioritere kvinners helse, gjennom forskjellige typer forskningsfond.

- Som Norge største kvinneorganisasjon er det viktig å prioritere marginale grupper, og kvinnehelse som faller mellom stoler, og som ikke prioriteres av det offentlige, sier hun.

 

Ny gullstandard

N.K.S. har finansiert phd til Therese Fostervold Mathisen, Norges Idrettshøgskole, i 2013-2017 hvor resultatet av hennes doktorgradsarbeid er en ny behandlingsmetode for kvinner med overspisingslidelse og bulimi – FAKT. Forkortelsen står for fysisk aktivitet og kostholds-terapi.

Før et slikt behandlingstilbud kan etableres som et permanent tilbud må gjennomførbarheten og effekten evalueres og testes i klinikk. Dette er en intervensjon med fokus på opplæring av personale, rekruttering av deltagere, drift av behandling, og kartlegging og evaluering av implementerings erfaringer og behandlingsutfall. Skulle dette vise seg å være tilsvarende vellykket som det originale prosjektet, ligger det klare føringer for at det opprettes som et behandlingstilbud. For å få testet dette ut finansierer N.K.S. Fostervold Mathisen sitt postdoc.

-Det er viktig når ny behandling vises i teori at vi får prøvde om det virker i klinikken. Og kan etableres som et tilbud. Derfor er dette et viktig postdoc arbeid med tanke på dem som i dag ikke har et fullgodt behandlingstilbud, påpeker Swärd.

 

Bindevevs-
sykdommer

Systemisk Lupus Erytematosus (SLE) er på verdensbasis en av de mest alvorlige revmatologiske sykdommene, og har også den høyeste kvinneandelen. Doktorgrads-stipendiat Hilde Haukeland ved revmatologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, skal se på hvor farlig er SLE egentlig for kvinner. Hovedveileder Karoline Lerang, som har post.doc stipend fra ExtraStiftelsen via N.K.S. ser i dag på forekomst av SLE, dødelighet, forekomst av kreft og hjerte- kar sykdom.

-Dette doktorgradsarbeidet er i tråd med vår satsing på livmorhalskreft og fokus på viktigheten av å ta HPV-vaksinen. Prosjektet vil gi ytterligere kunnskap om hvordan det egentlig går med SLE pasientene og omhandler gynekologisk kreft, HPV virus og reproduksjon. Prosjektet vil derfor gi økt kunnskap om betydningen av HPV smitte og kreftutvikling som igjen kan ha konsekvenser for vaksinering og for hyppigheten av screening. Finansieringen på 2 040 000 gis over Kreftfondet, fremholder Swärd.

Prosjektet baserer seg på verdens største kohort/gruppe - pasienter med Systemisk Lupus Erytematosus (SLE).

 
Revmatisme

Kortison eller ikke kortison, er stikkordene for et spennende prosjekt som skal søke svar på om hvilket medikament som gjør at revmatismepasienter kan oppnå såkalt «remisjon» i behandlingen. Det vil si at sykdommen holdes i sjakk.

-N.K.S. har hatt revmatisme på dagsorden siden 1929. Kortison er et «gammelt» medikament. Nye behandlingsstrategier og nye medikamenter har bedret utfallet ved leddgikt. Likevel når ikke flertallet av pasientene behandlingsmålet som er «remisjon». Hovedmålet med prosjektet er å undersøke om en ny strategi uten kortisoninjeksjoner er bedre, enn en strategi som inkluderer kortisoninjeksjoner, i alle betente ledd, forklarer Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver Kvinnehelse og forskning.

Midlene, på 2 325 755, bevilges fra fondet for revmatisme.

 

Haugesund og
Lillehammer

Totalt vil 12 revmatologiske avdelinger fra alle helseregioner delta i studien, det er planlagt å inkludere 270 pasienter, noe som kan bety at i studien vil det være pasienter som er tilknyttet revmatisme sykehuset i Haugesund og Lillehammer, som begge er eiet av Sanitetskvinner.

Prosjektet bærer tittelen: The HAMLET trial – to inject or not inject?
Det er Anna-Birgitta Aga ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, som skal utføre et post.doc-studiet på om det er kortison som kan gjøre jobben.

 

Seneeffekter ved
brystkreft-kirurgi

Lege Helle Kristine Skjerven, Vestre Viken Helseforetak, skal se på hvilke seneffekter har på kvinner som opereres for brystkreft.

Ca 46 000 kvinner er i dag brystkreftoverlevere og mange har behandlingsrelaterte seneffekter som påvirker deres fysiske, psykiske og sosiale liv. Den beste metoden for å unngå disse er å unngå overbehandling. En rekke pasienter behandles med omfattende kirurgi, strålebehandling og cellegift fordi det er begrenset kjennskap til hvilke faktorer som er viktige for å forhindre tilbakefall og død.

- Dette prosjektet vil kunne gi bedre bryst-kirurgisk behandling og bedre behandlingen for brystkreftpasienter i Norge i fremtiden. Ett område som trenger mer kunnskap, sier Swärd.

 

Sunnere liv for
ikke-vestlige kvinner

Ahmed Madar, Phd og forsker, ved Institutt for helse og samfunn, UiO, vil at innvandrerkvinner skal leve et liv som fremmer bedre helse. Derfor har Madar søkt om midler til prosjektet: Økt fysisk Aktivitet og Sunnere Livsstil hos innvandrerkvinner (ASLI)

Her skal det fokuseres på minoritetskvinnehelse, forebygging og mestringsstrategier av sykdom som fører til langtidsfravær og uførhet. Prosjektet tar utgangspunkt i somaliske kvinner som er en av de største ikke-vestlige innvandrergrupper og en av de mest marginaliserte gruppene i Norge med risiko for diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer samt lav helseinformasjonsforståelse. Målet er at kvinnene skal bli mer fysisk aktive, mindre stillesittende, spise sunt og opprettholde livsstilsendringene på sikt.

- Resultatene vil øke kunnskapen om hvordan man kan nå også andre marginaliserte grupper i samfunnet, sier seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mathistorier fra sykehjemmet

Mathistorier fra sykehjemmet

På FNs internasjonale dag for menneskerettigheter lanserte Sanitetskvinnene og FIAN rapporten Min mathistorie, der sykehjemsbeboere forteller hva de synes om maten de får servert. Helt ærlig – uten å pynte tallerkenen.

Min mathistorie handler om retten til fullgod mat og ernæring på sykehjem, og er et samarbeidsprosjekt mellom FIAN Norge – (FIAN er en uavhengig internasjonal menneskerettighetsorganisasjon) og Sanitetskvinnene. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen.

- Før levde vi i sirka syv år etter at vi gikk av med pensjon. I dag lever man i 24 år. Mat er viktig for helsa. N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon, med formål om å fremme kvinners helse og livsvilkår. Med vårt sterke engasjement for eldre og ernæring er Sanitetskvinnene en naturlig og viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. FIAN arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å fremme folks rett til fullgod mat og ernæring, sa generalsekretær Grete Herlofson, og understreket at ved N.K.S. egne institusjoner som NKS Olaviken, lages maten fra bunnen av.


Feil- og
underernærte

Av landets 41 000 sykehjemsbeboere er opptil 60 % feil- og underernærte eller står i fare for å bli det. En av tre eldre som er risikosonen har heller ikke fått utarbeidet en ernæringsplan.

Tilbudet som eldre mottar preges altfor ofte av tilfeldigheter. Det er sjelden de eldre er med når menyer og planer skal lages, eller at eldre brukes som kilder til å kartlegge situasjonen på norske sykehjem.

Som en av beboerne selv sier: «Når byrådspolitikerne kommer på besøk og spør oss om vi likte lunsjen, da svarer vi alle i kor ja. Det er ingen som vil klage. Men får du de på tomannshånd sier de meningen sin».


Hvis eldre selv
kunne velge

De eldre etterlyser sunn og vellaget mat, som ser inn bydende ut.

-Maten gir kraft til å leve og vi trenger vitaminer og mineraler. Jeg liker pasta, men det er lettlaget mat som ikke inneholder nok næring. Jeg spiser om kvelden selv om jeg ikke er sulten, slik at jeg klarer å holde meg i de tolv timene det går til neste gang jeg får mat, fortalte Arild (89).

Både han og de andre eldre som deler sine mathistorier, som også skal vises i sosiale medier, har bak seg et liv der de har vært opptatt av god mat. Foruten manglende smak og utseende på maten, er de også bekymret for alt matsvinnet de er vitne til.

-Nå er jeg med i et råd der jeg bor, og har sagt ifra det jeg mener om maten. Den har fortsatt et potensiale til å bli bedre. Blant annet vil vi ha mere grønnsaker, fastslo 85-åringen.


Eldre har rett
på sunn mat

 -Eldre kan ha helseproblemer som gjør det vanskelig å spise, og det kan være medisiner som virker inn på appetitten. Dette setter ekstra krav til maten som skal serveres, da det er behov for kompetanse og kunnskap, sa Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Hun påpekte at mat også er medisin.

 

Ros fra
byrådet

Byrådet for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) roste rapporten for at den gir de eldre en stemme.

- Også eldre skal få være sjef i eget liv. Mennesker forandrer seg ikke bare fordi de kommer på et sykehjem, og mange av dem har vært opptatt av et sunt kosthold gjennom hele livet. Sykehjemmet er det siste hjemmet de har. Tilgang på ernæringsrik mat er en menneskerettighet, understreket Tellevik Dahl.

Fem råd

 Rapporten konkluderer med følgende fem anbefalinger:

• Beboere på sykehjem må involveres og få formidlet sine synspunkt

• Lang nattefaste og kort tid mellom lunsj og middag må unngås

• Måltidet som sosial aktivitet har stor betydning og må vektlegges

• Mat må presenteres på en appetittvekkende måte

• Ansattes kapasitet og ernæringskompetanse må styrkes

Billedtekst (fv): Generalsekretær Grete Herlofson, Marit Erdal (FIAN) og Arild (85)