Safia - frihetskjemper og livsaktivist

Safia - frihetskjemper og livsaktivist

-Min far koran-lærer. Han prøvde å stoppe mamma fra å omskjære meg. Kjønnslemlestelse handler ikke om religion. Dette er en brutal ukultur for å kontrollere kvinners liv, sier Safia Abdi Haase.

60-åringen er utrettelig i sin kamp mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hun bruker sin egen historie og erfaringer.
-Det har kostet meg mye, men det er verdt prisen. Ingen jenter skal oppleve å bli utsatt for dette forferdelige brutale overgrepet, som heller ikke alle overlever, sier Safia.

Hun påpeker at dette er har ikke noe med muslimer å gjøre, da det står i skriften at det gud har skapt skal ingen mennesker forandre.

- Kjønnslemlestelse skjer også i land der befolkningen er kristne, for eksempel Etiopia. En muslim skal følge Profeten og tenke sunni. Hva ville profeten gjort, og han drev ikke med kjønnslemlestelse av kvinner. Men når det kommer til kvinners underliv så gjør man slik som faraoene i gamle Egypt: Her ble kvinnelige slaver utsatt for kjønnslemlestelse slik at de ikke skulle blir gravide, eller virke fristende på faraoene, opplyser Safia.

 
Omskåret
to ganger

Hun glemmer det aldri den dagen hun også skulle bli ren. Ni-åringen gledet seg til å kunne sitte sammen med søstrene sine.

-Siden jeg ikke var omskåret sa de at jeg var uren og de ville ikke ha noe med meg å gjøre. En kveld kom mamma og sa at jeg måtte vaske meg godt nedentil, minnes Safia.

Etterpå ble hun tatt med inn i et rom. Hun var redd og moren var redd, men svært bestemt på at dette skulle gjennomføres.

- Jeg husker fortsatt lukten, der jeg lå fastbundet. Mamma holdt hodet mitt og sa at jeg kunne bite henne, og ga streng beskjed om at jeg ikke måtte skrike så stemmen min gikk gjennom veggene. Det ville bringe skam over henne. Føttene ble bundet fast og så begynte kvinnene å skave av klitoris og kjønnsleppene mine. Inne i mellom skvettet de sprit på for å holde såret rent. Alt skjedde uten noen form for bedøvelse. Etter omskjæringen ble bena og lårene mine bundet sammen. Slik skulle jeg ligge. Det endte med betennelse. Lege ble tilkalt og han satte en sprøyte med antibiotika, og ga beskjed om at lårene ikke måtte bindes sammen. Kvinnen tok på talkum og et klede så bandt de meg sammen igjen, forteller Safia.

Den stramme tauet gjorde at innholdet i sprøyta klumpet seg sammen i vevet, og Safia fikk høy feber og ble innlagt på sykehuset.

- Dette gjorde at mamma ikke mente at omskåringen var vellykket, og jeg ble omskåret en gang til, sier Safia.

 

Tvangsgiftet

Safia kunne blitt barnebrud. Hennes onkel på farssiden mente at hun var en passende kone for hans sønn - Safias fetter. Siden faren var koran-lærer reiste han dit det var behov for ham, og hun fikk være med til Kenya. Faren ville ikke gifte henne bort til brorens sønn.

Safias mor ville at datteren skulle bli gift, og i all hemmelighet hadde hun funnet en annen fetter. Hvis Safia ikke gjorde ville moren kaste en forbannelse over datteren. Somalia kan foreldre velsigne barna sine, men og forbanne dem.

-Ekteskapet var starten på 16 år med vold, voldtekter og verbal mishandling. Jeg trodde han skulle drepe meg til slutt, forteller hun.

Kvelertak

Familien flyttet til Kenya. Mannen var mye borte på jobb, blant annet i Irak og Syria. I disse periodene var det fred og ro i hjemmet for Safia og de tre jentene.

-En dag kom han hjem og spurte den lille jenta mi hva jeg hadde gjort. Hun var livredd faren og svarte ja til alt han sa, sier Safia.

Mannen likte ikke svaret.

-Han slo og tok kvelertak på meg. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg gikk hjem til foreldrene mine og fortalte hva han nå hadde gjort mot meg. Jeg ble sendt på dør. Pappa var lei seg, men ikke mamma, husker hun.

Da de kom hjem til seg selv, valgte hun å forsvare seg da mannen angrep henne.

-Jeg slo ham med en lommelykt så han gikk rett i bakken og klynket som et barn, og så gikk jeg til politiet, fremholder Safia.

Voldtatt på
passkontoret

Her fikk hun bli til neste dag. Politimannen som kom på vakt ga Safia informasjon om hvor hun kunne få hjelp, et senter som het Children welfare. En venninnen av moren bidro også med støtte og hjelp, og så kom dagen da hun skulle hente passene til seg og barna. Til slutt fikk hun en Talaq av en Sharia-domstol og dette er å betrakt om en slags separasjon.

- Før jeg fikk passene som kunne bringe oss i frihet, ble jeg voldtatt av han som skulle utlevere passene til meg og jentene. Jeg ble gravid og tok abort da jeg kom til Norge, sier hun.

 

Gir seg aldri

Tårene renner nedover kinnet når hun forteller, og pennen min flyter ikke så lett over sidene i notatblokka. Fotografen er også preget av 60-åringens sterke historie.

Hun sparer seg ikke, uansett hvor vondt det gjør. Om hun skal fortelle til hele verden om og om igjen, så er det hennes kall her i livet. Som først stopper når ingen jenter lengre blir omskåret, og får lov til å være frie til å bestemme over eget liv og egen kropp.

Hun har fortalt og fortalt til politikere og til helsepersonell. Hun har bidratt til av vi har en lov mot kjønnslemlestelse i Norge, og jobber for at Somalia og skal få et lovforbud.

 

Endelig fri

Hun formidler den gleden og ydmykheten hun har og som hun følge da Norge ville ta imot henne og døtrene. Første tiden bodde de på et mottak. Året er 1992.

- En dag ringte de fra Harstad kommune og sa de ville gi meg og barna et hjem. Når de ville lever fisk på døra, sa jeg at jeg ville lære å fiske selv, sier hun bestemt.

Hun tok grunnskolen, men så kom hun ikke lenger. Ola Bremnes og kona mente at siden Safia sang og spilte trommer kunne hun bli elev på musikklinja.

- Sammen med Ola var jeg med og arrangerte en multikulturell dag, Multicultara, som i år fyller 25 år. Han har også satt musikk til diktet jeg har skrevet: Krig koffør kom du?, forteller hun.

Videre tok hun sykepleierutdanning og en mastergrad i International Welfare and Healt Policy ved Høgskolen i Oslo. Siden 2005 har hun vært ansatt i Stiftelsen Amathea siden 2005. Her jobber hun med kvinnehelse, med dybdefokus på somaliske kvinner og FGM (kjønnslemlestelse).

Og hun er ferdig vandret.

- Norge ga meg et hjem og et liv, og tok i mot hele meg og all min bagasje. Jeg vil gjerne sette spor etter meg, og jeg vil være en medvandrer for alle kvinner som trenger det, sier Safia, og legger til:

-Jeg kommer til å være aktivist i hele mitt liv, lover hun.