Fastelavn

Fastelavn

Gi et fastelavnsris til en du er glad i!

Søndag 11. februar er det fastelavnssøndag. Hvert år kjøper nordmenn fastelavnsris for over 10 millioner kroner. I over 70 år har Sanitetskvinnene solgt ris for å få inntekter til lokalt samfunnsnyttige arbeid, og forskning på kvinnehelse og typiske kvinnesykdommer.

Når Fastelavnssøndagen kommer, har sanitetsforeninger over hele landet solgt 160 000 ris. Inntektene bidrar til aktiviteter som skaper trygge og inkluderende lokalsamfunn i hele Norge.

Santetskvinnenes ris

Det var Norske Kvinners Sanitetsforening som hentet fastelavnsriset til Norge i 1946. Sanitetskvinnene traff blink når de tok ideen fra svenskene. Det norske folk adopterte raskt det lille, men fargesterke riset, som har overlevd alle trender.

Sanitetskvinnene har tradisjonelt vært dyktige til å finne ulike måter å finansiere sitt frivillige arbeid på. Fastelavnsris er det kanskje aller mest kjente virkemiddelet. Fastelavnsriset koster 75 kroner. Inntektene forvaltes av den lokale sanitetsforeningen. Kjøper du fastelavnsris bidrar du til å finansiere det frivillige arbeidet sanitetskvinnene gjør på ditt hjemsted og til nasjonale tiltak, som finansiering av ulike forskningsprosjekter.


Lang tradisjon for fastelavn

Ordet fastelavn kommer av det tyske Vastel-avent, som kan oversettes til faste-aften – nemlig aften før den kristne fasteperiode 40 dager før påske.

Fasten ble innledet askeonsdag, som er onsdagen 6,5 uker før påskedag. Senere ble søndagen, fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen, blåmandag eller også fleskemandag, og tirsdagen, hvitetirsdag eller fetetirsdag, inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn en hel uke lang. Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den, og minner om den kommende fastetiden. Fastelavn utviklet seg hurtig fra å være en enkel aften hvor man fikk litt ekstra godt å spise, til et regulært karneval, hvor man åt og drakk og festet i flere dager.

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle skikker, som fra starten av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

På 1700-tallet ble det vanlig at barna pisket foreldrene sine om morgenen. Som oftest ble bjørkekvister brukt. Det ble også vanlig å pynte risene med fargerike bånd, papirblomster og andre dekorasjoner. I Stockholm ble ferdig pyntede ris solgt fra 1870-tallet. Å pynte risene med fjær ble vanlig først på 1930-tallet.