Therese er nytt medlem i Hamar sanitetsforening
Therese fra Kongo er nytt medlem i Hamar Sanitetsforening. Foto: Anne Beth Moslet.

Therese er nytt medlem i Hamar sanitetsforening

Sanitetskvinnene vil invitere til et mangfoldig kvinnefellesskap. Denne uken var Hamar sanitetsforening glade for å ønske kongolesiske Therese velkommen som nytt medlem.

– Vi er veldig glade for den nye ordningen til Norske Kvinners Sanitetsforening som åpner for gratis medlemskap i ett år for innvandrerkvinner, sier leder for Hamar Sanitetsforening, Mete Willas.

På foreningens fastelavensbinding den 10. januar kunne hun ønske Therese Nyirampirwa fra Kongo velkommen som medlem. Begge to skinte som solen og det var liten tvil om at både Therese og Mete var veldig glad for denne nye ordningen. Ikke minst åpnet dette en sjanse for Therese til å få et mer aktivt liv.

Les også: Vi trenger mangfoldige stemmer


Ni år i Norge

Therese har vært i Norge siden desember 2009 og kom til Hamar med sin familie i 2014. Nå ser hun frem til å komme inn i et miljø hvor hun får anledning til å fungere i et godt fellesskap. Og dette sørger Sanitetsforeningens medlemmer for, blant annet ved å ta henne med i sitt arbeid med binding av årets fastelavensris.

– Jeg er veldig takknemlig for å kunne være med her, sier Therese som forteller at hun har familie med tre gutter i alderen 17, 11 og 8 år som alle går på skole i Hamar. Selv har hun aldri lært hverken å skrive eller lese.

– Jeg har først lært alfabetet etter at jeg kom til Norge. Nå håper jeg å kunne lære både å lese og skrive, slik at jeg kan få en mulighet til å få en jobb, sier Therese. Selv om hun har vært svært isolert, som mange andre innvandrerkvinner her i landet, er hun ganske god til å snakke norsk.


Vinn-vinn

– Vi har god kontakt med Opplæringssenteret på Hamar hvor de blant annet har oversikt over innvandrerkvinner som har fått bosetning i Hamar. De har hjulpet med å tilrettelegge opplæring og gitt oss spørreskjemaer vi bruker i våre strukturerte samtaler.

– På vårt bindingsmøte den 10. januar hadde vi med oss åtte innvandrerkvinner fra blant annet Syria, Eritrea og Afganistan. På de neste bindingene håper vi å kunne ha med flere. Dette er en vinn-vinn-situasjon for oss begge.

– Innvandrerkvinnene hjelper oss med å binde fastelavensris og vi hjelper dem med å lære norsk, foruten å formidle litt om våre skikker og kultur, sier Mete Willas fornøyd.


Tekst og foto: Anne Beth Moslet