Nytenkende, modig og likestilt
Generalseretær Grete Herlofson.

Nytenkende, modig og likestilt

2017 er historie. Året da kvinnekamp og likestilling var på alles lepper. Året som sluttet med #metoo men startet med innsetting av en ny president i USA. En president som er anklaget for seksuell trakassering, det samme gjelder flere av hans forgjengere.

Av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

2017 ble året da kvinner sammen sa at nok er nok. #metoo har vist at sammen er vi sterke nok til å si fra. For et mektig år det ble!

Nå har vi blanke ark. I 2018 er det 40 år siden loven om likestilling mellom kvinner og menn ble vedtatt. 40 år siden viktige endringer ble gjort i abortloven som sikrer selvbestemt abort i Norge. Vi vet at familieplanlegging er veien ut av fattigdom og veien til et likestilt samfunn. De strukturelle forutsetningene som disse lovene representerer, har bidratt til viktige endringer i vårt samfunn. Tilgang til barnehager, svangerskapspermisjoner og likestilling på hjemmearenaen har bidratt til at kvinner kan delta i arbeidslivet. Likestilt mulighet for deltakelse i arbeidslivet er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og viktig for likestillingen.

I 2018 har kampen for likestilling flere ansikter. Likelønn, likeverdige helsetjenester, diskriminering og vold mot kvinner er noen. Sanitetskvinnene, som Norges største kvinneorganisasjon, har mange av dem på agendaen.

En ting er sikkert, likestillingen blir aldri vedtatt en gang for alle, men må vernes om og jobbes med hver dag. Feminisme ble i 2017 kåret til årets ord, og jentene bak #metoo kampanjen ble av Time magasin kåret til årets navn. #metoo har vært viktig, og har vist tydelig hvordan holdninger, sjargong og usunn praksis eksisterer.


Vår tids største likestillingsutfordring

Selv i Norge, ett av verdens mest likestilte land, har vi store utfordringer. Vi må stå sammen om å støtte hverandre, bidra med økt kunnskap, være «vaktbikkje» og tilby en utstrakt hånd til de som trenger vår støtte. Derfor setter Norske Kvinners Sanitetsforening fokus på arbeidet med vold mot kvinner. På kvinnedagen 8. mars arrangerer vi en viktig konferanse, hvor diskriminering i arbeidslivet står på agendaen. Statsråder og profilerte politikere vil sammen med sivilt samfunn og arbeidsgiverforeninger diskutere løsninger. Det er nettopp dette Norske Kvinners Sanitetsforening gjør, avhjelper og bidrar med løsninger. Det har vi gjort siden organisasjonen ble etablert i 1896, og det vil vi fortsette med i 2018. Jeg er så stolt og ydmyk over å være en del av dette. Kvinnefellesskapet endrer samfunnet – til det bedre. Jeg har møtt mange av dem som får det bedre gjennom Sanitetskvinnenes innsats.

Jeg tenker på ansiktene til de voldsutsatte kvinnene jeg har møtt. «Vold mot kvinner og barn er vår tids største likestillingsutfordring», sa Barne- og likestillingsminister Solveig Horne på Sanitetskvinnenes folkemøte om partnervold under Arendalsuka i august i fjor. Her la Sanitetskvinnene frem nedslående tall som viste at hele 9 prosent av kvinner over 18 år har opplevd vold fra partner. I året som gikk satte vi vold mot kvinner på dagsorden flere ganger. På folkemøter, på Stortinget, i aviser og gjennom våre lokalforeninger land og strand rundt. I russetiden møter vi russekullene og setter samtykke, grensesetting og voldtekt på dagsorden gjennom kampanjen «Ja betyr ja». Vi møter sårbare voldsutsatte kvinner gjennom aktiviteten ressursvenn. En «mentorordning» der kvinner etter endt opphold på krisesenter får en frivillig å støtte seg til, når de skal reetablere seg etter endt opphold på krisesenter. Vår kamp mot dagens største likestillingsutfordring kjempes på mange arenaer.


Kjønnsforskjeller i helse

I romjulen ble vi kjent med Anja Stenslette i en artikkel i A-magasinet om kjønnsforskjeller i norsk helsevesen. En av Sanitetskvinnenes store kampsaker. Anja gav sykdommen endometriose et ansikt. Hun var en kasteball i systemet i mange smertefulle år før hun fikk diagnosen. Endometriose er en sykdom som rammer så mange som hver 10. kvinne. Likevel finnes det lite eller ingen behandling av sykdommen. Kunnskap mangler. At kvinnesykdommer nedprioriteres kan ikke et likestilt samfunn være bekjent av. Pasienter i Norge kommer i alle kjønn, og pasientenes helsevesen må også være kvinnenes helsevesen. Hvis ikke har vi ikke et likestilt og trygt helsevesen for alle. Sanitetskvinnens satsing på kvinnehelse gjennom forskning og økt kompetanse ble trukket frem i artikkelen. Årlig forvalter vi 20-25 millioner kroner til forskning på kvinnehelse som blant annet brukes til å gi mer kunnskap om nedprioriterte kvinnesykdommer. Ikke nok med det, vi er en viktig «vaktbikkje» inn mot de som styrer landet og fordeler ressurser. Og vi blir lyttet til. Fordi vi er mange.

Jeg vil også trekke frem ansiktet til de unge jentene som får psykiske plager fordi de føler at de ikke strekker til. Misnøye med kropp og utseende gjøre unge jenter syke. Vår kamp mot det stadig økende skjønnhetstyranniet er også en likestillingskamp. Kampanjen #jeglikerdeg oppfordrer oss til å si positive ting til hverandre som handler som egenskaper og personlighet i stedet for utseende. Og flere sanitetsforeninger har Sisterhood-grupper som gir gode nettverk for unge jenter. I 2018 skal det rulles ut mange flere slike grupper i mange av våre 650 lokalforeninger.


Vi trenger hverandre

Til slutt ser jeg ansiktene til alle de kvinner som holdes utenfor arbeidsmarkedet fordi de ikke har gode nok språkkunnskaper eller bistand på hjemmearenaen. Gjennom våre Språkvenn-grupper får de et samlende kvinnefelleskap mellom etnisk norske og minoritetskvinner. Det å praktisere språket og lære om norsk samfunn og kultur, samtidig som man får ta del i et fellesskap, er arbeidskvalifiserende, men også livskvalifiserende. Vi trenger andre og hverandre. Noen av minoritetskvinnene som har deltatt i språkvenngrupper, har siden selv blitt aktive frivillige og tillitsvalgte i vår demokratiske organisasjon. Ved å inkludere minoritetskvinnene, løfter vi sammen likestillingskampen for alle kvinner i Norge.

«Kjernen i frivilligheten er nettopp at vi gjør noe fordi vi synes det er riktig og viktig, ikke for personlig økonomisk vinning. Med dugnadsånd har vi gjennom generasjoner skapt det fundamentet vi står på sammen i dag. Og styrken ligger nettopp i at vi har skapt det sammen – med våre egne hender, at vi har gitt av vår tid, delt av vår kunnskap og vårt engasjement», sa Kongen i sin nyttårstale. Han fortsatte med: «Av alle ressurser dette landet har, er mennesker den største rikdommen». Vi har en klok Konge.

Sanitetskvinnene har alltid har vært flinke til å se hvilke behov i samfunnet som ikke er tilstrekkelig ivaretatt og gjort noe med det. Vi tar vare på mennesker som trenger oss. Jeg bruker å si at staten hverken kan eller skal fikse alt. Vi er hverandres nødvendighet. Godt 2018!