Ga innspill for en trygg barselomsorg
Mette Hanekamhaug og Elisabeth T. Swärd deltok på høring for trygg barselomsorg.

Ga innspill for en trygg barselomsorg

Alle kvinner i Norge har rett på og fortjener en god og trygg barselomsorg. Fra kvinnen blir gravid, selve fødselen og til tiden etter fødsel er det avgjørende med et tilbud som ivaretar kvinnen og barnet. For å sikre dette var Sanitetskvinnene i høring på Stortinget om temaet i dag.

SV og SP har fremmet representantforslag på Stortinget om barselomsorg. De tar særlig for seg liggetid på sykehusene, det kommunale barseltilbudet og jordmordekningen.

Tirsdag 10. april avhold helse- og omsorgskomiteen høring hvor N.K.S. ble invitert for å fortelle om vårt perspektiv på forslagene. Her deltok seniorrådgiver for kvinnehelse og forskning Elisabeth T. Swärd og politisk rådgiver Mette Hanekamhaug.


Liggetid etter fødsel

Debatten om en forsvarlig barselomsorg har pågått i flere uker, og antall liggedøgn på sykehuset har vært en av de store stridstemaene. Flere organisasjoner har protestert høylytt mot at enkelte sykehus ønsker å tilrettelegge for kortere liggetid etter fødsel. For oss i N.K.S. er det viktig å ha kvinnen og barnets beste i fokus.

– N.K .S. er opptatt av å ha et nyansert bilde i denne debatten. Målet er ikke flest mulig døgn på sykehus, men at kvinnen gis en reell valgmulighet til å enten bli værende på sykehuset eller skrives hjem til et godt kommunalt tilbud dersom det er medisinsk forsvarlig, sier Elisabeth T. Swärd.

Det er en forutsetning at dersom liggetiden på sykehus skal reduseres må tilbudet som barselkvinnen møtes med i kommunen være godt nok. Enkelte kvinner har behov for lengre liggetid og må da ha mulighet til det. De nasjonalfaglige retningslinjene for barselomsorgen fra 2014 sier «Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen».

– Dette prinsippet er viktig for oss. Det er kvinnen og barnets behov som skal avgjøre liggetiden, ikke økonomiske vurderinger, forteller Elisabeth.


Organisering av fødsel- og barselomsorgen

I Kommune-Norge mangler vi mellom 600-700 årsverk for jordmødre for å overholde retningslinjene i svangerskapsomsorgen. I tillegg har flere kommuner små brøkstillinger, noe som gjør både rekruttering, ivaretakelse og kompetanseheving av jordmødrene mer utfordrende. Vi gav derfor vår klare anbefaling om at regjeringen må kartlegge dagens jordmordekning både på sykehus og i kommunene, samt styrke bemanningssituasjonen

– Dessverre ser vi store kommunale forskjeller i barselomsorgen. Det kan ikke være sånn at omsorgstilbudet er dårligere bare fordi du bor i Hedmark, Agder eller indre Troms. Vi støtter derfor Jordmorforbundets forslag om å lage en offentlig utredning for å se på utviklingen til og dagens situasjon for fødsels- og barselomsorgen, understreker Elisabeth.

Samtidig forventer vi at N.K.S., som Norges største kvinneorganisasjon, blir invitert med i dette arbeidet. Dette poengterte vi særlig under høringen og håper politikerne fikk med seg dette.


«Mamma Mia» og Doula

Under høringen snakket vi om behovet for nytenkning, og det å se på barseltilbudet med nye øyne. Vi poengterte at et godt tilbud skal ivareta kvinnens psykiske og fysiske helse.

– Folkehelseinstituttet regner med at opp mot 9000 kvinner lider av fødselsdepresjon hvert år. Vi står bak utviklingen av e-helseprogrammet «Mamma Mia» og i høringen ba vi politikerne innføre krav om at alle gravide kvinner skal gis informasjon om programmet. I tillegg sa vi at programmet bør inngå som en del av de nasjonale retningslinjene, sier Elisabeth T. Swärd.

«Mamma Mia» er et gratis, digitalt helseprogram som tilbys alle gravide kvinner. Intensjonen med programmet er å forebygge og avdekke mulig fødselsdepresjon hos den gravide. Verktøyet skal tas i bruk allerede fra uke 22 og fortsetter helt til barnet er 6 måneder gammelt.

I det skriftlige høringssvaret la vi også vekt på samarbeidsprosjektet vi har med Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus.

– Mange kvinner med minoritetsbakgrunn har andre type problemstillinger og utfordringer i svangerskapet. Det er behov for mer kompetanse i barselomsorgen for å imøtekomme disse, forteller Elisabeth.

Samarbeidsprosjektet handler om å utdanne flerkulturelle Doulaer som skal bistå fødekvinner med minoritetsbakgrunn både før, under og etter fødselen. Doulaene er kvinner med minoritetsbakgrunn som har født barn i Norge og som kjenner det norske helsevesenet. De første som er ferdig kurset snakker arabisk, tigrinja eller somali.

Ga innspill for en trygg barselomsorg

Sanitetskvinnene støtter Jordmorforbundets forslag om å lage en offentlig utredning for å se på utviklingen til og dagens situasjon for fødsels- og barselomsorgen. F.v.: Leder i Jordmorforbundet Hanne Schjeldrup og Elisabeth T. Swärd.