Student og psyk
Kronikken sto på trykk i Vårt Land 12.09 2017.

Student og psyk

For at alle studenter skal lykkes er det ikke nok med god studieteknikk og disiplin. Det forutsetter også at helsa varer studiet ut. Dessverre ser vi at hele 20 prosent av studentene ikke har den forutsetningen. Les generalsekretær Grete Herlofsons kronikk som sto på trykk i Vårt Land 12.09 2017.

Hver femte student rapporterer nemlig om alvorlige psykiske symptomplager eller lidelser. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT-undersøkelsen) ble foretatt i 2014 viste tydelig at antall studenter med psykiske plage og utfordringer øker. Den sterkeste økningen finner vi blant kvinnelige studenter der 24 prosent av studentene melder om dette, og tilsvarende 12 prosent blant de mannlige. En av de viktigste årsakene til studentenes psykiske helseplager er ensomhet.

Hver høst har rundt 250.000 unge mennesker unnagjort sine første uker på universitet eller høgskolen. Forventningene er store med ny by, nye mennesker og nye strukturer å forholde seg til. Det har vært fadderuke og mye å sette seg inn i. Fra studentene ankommer og fremover i et par uker er det meste bare fryd og gammen. Ting skjer, og det går slag i slag. Den første tiden er som å være turist i en stor og spennende by som aldri sover. Men så kommer hverdagen. Og den kommer brått. Langt hjemmefra, borte fra venner, kjæresten og faste fritidsaktiviteter. Borte fra de daglige rutiner kan verden lett smuldre seg opp. Det er mye trygghet i faste rammer. Livet som den frie student er kanskje ikke så fritt likevel.

Årsakene til at studentene har psykiske problemer er mange og sammensatte. Blant forklaringsfaktorene studentene oppgir i SHOT-undersøkelsen er negativt kroppsbilde, lav selvfølelse og sosial ensomhet. I tillegg kommer karakterpresset.

19- og 20-åringer har ikke fått psykiske vansker over sommeren. Psykiske helseutfordringer dukker vanligvis ikke opp over natten. Vi er opptatt av at overgangen til studentlivet, med dets utfordringer og livsendringer, blir lettere når vi har en robust psykisk helse. Denne legger vi grunnlaget for lenge før studietiden starter.

Nesten 190.000 ungdommer i alderen 13 – 19 år har deltatt i Ungdataundersøkelser fra 2014 til 2017. Ungdataundersøkelsene er det mest omfattende datasett vi har om ungdoms ve og vel. Tallene viste tydelig at stadig flere unge opplever bekymringer og stress i hverdagen. I Ungdata-undersøkelsen blir ungdommene blant annet spurt om de er plaget av ensomhet. Trenden er at flere jenter svarer at de er ganske plaget eller veldig plaget av ensomhet. Prosentvis er det dobbelt så mange jenter som føler seg ensomme sammenlignet med guttene.

I fjor fikk studenter i Molde gratis psykologbistand for 200 000 kroner.

– Vi vil forebygge at studenter ender opp med stor gjeld og null vekttall, opplyser direktør i Studentsamskipnaden i Molde Knut Silseth i et intervju med Panorama, Høgskolen i Molde sin uavhengige nettavis.

Klok mann. Like klokt ville det være å ruste opp antall helsesøsterstillinger i skolen for å avdekke utfordringer tidligere i livet og ruste ungdommen bedre til den viktige studietiden. Alt for ofte møter ungdommen en stengt dør, da det ikke er helsesøster tilgjengelig før neste uke.

Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik, har 26 000 følgere på snapchat, og det sier noe om behovet. Som helsesøster syntes hun at hun ikke fikk fulgt opp elevene godt nok. Under navnet «Helsesista» tok hun i bruk sosiale medier for å nå ungdommen der de er, her kommuniserer hun med dem på deres eget språk. Nytenkende metoder kan gi gode resultater.

Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne. Tidlig innsats og forebygging sparer ikke bare samfunnet for kroner og øre, men også flere menneskeskjebner og lidelser. N.K.S. arbeider for et inkluderende samfunn med plass til alle. Et samfunn hvor mennesker slipper å føle på ensomheten, hvor mennesker blir sett og hvor mennesker blir gitt mulighet til å kjenne sin egen verdi. Det er det god helse i.