Alle voldtekter er like ekte
Russetiden har en mørk bakside...

Alle voldtekter er like ekte

Som et sikkert vårtegn har rundt 25 000 russ i disse dager trukket på seg russebuksene. Da er det viktig å ha fokus på hva som skjer når buksene trekkes av. For noen vil dette kunne ende i et mareritt. Alle voldtekter er like ekte - fylla har ikke skylda men...

Russetiden er et norsk fenomen. Dusken i lua skal fylles med symboler, og tilhørende knep må gjennomføres for å fylle luedusken. En lypsyl om du får signaturer og mobilnummer til 10 du har klint med på en kveld. En kongle om du har sex utendørs. Som voksne kan vi like eller mislike dette, knutene er offisielle og vedtatt av russens hovedstyre. Status og oppmerksomhet følger med full luedusk.

 De er røde, og blå, jenter og gutter fulle av forventninger til det som de håper er vårens vakreste eventyr. Men medaljen har en bakside. Noen jenter vil våkne opp som voldtektsofre. Og unge gutter går fra å være russegutter til overgrepsmenn.

Vi har en del kunnskap om voldtekt. Vi vet at 1 av 10 kvinner i Norge opplever voldtekt i løpet av livet sitt. De fleste kjenner overgriperen fra før. Tall fra Kripos viser at nesten halvparten av alle voldtekter her til lands er festrelaterte, og ofte er både offer og gjerningsperson under 25 år.

De som blir utsatt for voldtekt på fest er helt vanlige jenter som tror de er i trygge omgivelser. De er sammen med venner og kjente. Manglende erfaring med alkohol kan gjøre at jentene setter seg i en sårbar situasjon.  Prøver som er tatt av berusede kvinner ved et voldtektsmottak, viser at de i snitt hadde en promille på hele 1,9 da voldtekten skjedde. Prøvetakingen var en del av doktorgradsarbeid til Cecilie Hagmann som har analysert blod- og urinprøver til kvinner som oppsøkte voldtektsmottaket ved St. Olavs Hospital i Trondheim mellom 2003 og 2010.  Promille på 1,9 er nok til å sette en ung jente ute av spill. Når jenta kommer til seg selv trenger hun ikke huske noe av det som har skjedd. Manglende erfaring med alkohol gjør at unge jenter ikke kjenner effekten av alkoholen.

I fjor registrerte Kripos 14 russevoldtekter fra april til juni. Jenter som opplever seksuelle overgrep i sterk alkoholrus føler gjerne skyld og skam, og de tør ofte ikke å anmelde forholdet til politiet. Den samme skammen gjør at de fleste heller ikke oppsøker hjelp slik at de kan få medisinsk behandling eller annen oppfølging i helsevesenet.  Fortsatt er det dessverre "best" å bli voldtatt av en tilfeldig fremmed mann som hopper frem bak fra en busk mens du er på vei hjem fra jobb. Fortsatt eksisterer holdninger om ”ekte” voldtekt og ”uekte” voldtekt.  En ting må være klarte for oss: Alle voldtekter er like ekte. 

Skammen beskytter virkeligheten. Kun 11 prosent at de som har vært utsatt for voldtekt oppsøker helsevesenet for å få hjelp. Kun 10 prosent anmelder forholdet til politiet. Skaden er der like fullt, i form av selvmordstanker, selvskading, forakt for egen kropp og depresjoner.

Mer politi i gatene kreves når vårens første overfallsvoldtekt slår i mot oss i media. Dette forhindrer dessverre ikke voldtektene som skjer mellom venner, bekjente og slektninger. Selvforsvarskurs for jenter har dessverre også liten effekt. Skal jentene våre være trygge i sitt miljø må det satses på forebygging og holdningsendring, og det handler først om å bryte tausheten, slik Sanitetskvinnene har jobbet for i mange år. Å tie tjener kun overgripers sak.

Det handler om å lære unge, både jenter og gutter, om grensesetting. Derfor er Sanitetskvinnene rundt omkring på skolene og snakker med russen om Ja betyr ja-kampanjen. For å bevisstgjøre russejenter og russegutter sine egne grenser og – ikke minst – respektere andres grenser. For å forhindre at noen ender opp som overgripere og andre som voldtektsoffer, snakker vi om viktigheten av at begge parter må gi et reelt samtykke til sex – både gjennom ord og handlinger. Russ som sover, er bevisstløse eller overstadig beruset kan ikke samtykke til sex.

I fjor ble det altså registrert 14 russevoldtekter, Det er 14 voldtekter for mye. Vi voksne må tørre å snakke med ungdommen om hvilken sårbarhetsfaktor det ligger i høy promille. Og om hvor viktig det er å passe på hverandre i russetiden. Men viktigst av alt er holdninger. Vi må snakke med ungdommen vår om holdninger: Hva er greit å gjøre mot andre? Hvordan vil du at andre skal oppføre seg mot deg? Det er til syvende og sist en holdningsendring som må til for å snu den negative trenden med festvoldtekter.  

Teksten har delvis vært publisert i kronikker av generalsekretær Grete Herlofson i henholdsvis Dagsavisen og Adresseavisen.