Historisk Kvinnehelseforskningspris
Prisvinner Eva Gerdts, professor i kardiologi, flankert av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland (t.v.), og generalsekretær Grete Herlofson.

Historisk Kvinnehelseforskningspris

– At jeg skulle være den første har ikke helt sunket inn, sa professor Eva Gerdts (59) da hun mottok Sanitetskvinnenes historiske Kvinnehelseforskningspris.

Kvinnehelseforskningsprisen ble delt ut for første gang på Sanitetskvinnens forskningskonferanse 14. desember der organisasjonen markerte 100 år som forskningsaktør.

– Jeg er ikke vant til å få noen priser. Da jeg åpnet mailen min trodde jeg at det var et virus. Jeg måtte sjekke. Dette var totalt uventet for meg, sa Gerdts, som er Norges eneste kvinnelige professor i kardiologi. Nesten hele sin yrkeskarriere har hun viet til kvinnehjertet.

Berit Schei, Norges eneste professor i kvinnemedisin, overrakte henne prisen på vegne av Sanitetskvinnene. Prisen består av 100 000 kroner.


Internasjonal stjerne

– Jeg vet hvem prisvinneren er og skulle ønske av vi nå kunne sittet ved hennes føtter i en time for å høre – dette er om et organ jeg ikke vet noe om. Hun har ledet og deltatt i store internasjonale forskerprosjekter, og hun er blant verdensstjernene innen hjerteforskning med 166 publiserte artikler i internasjonale anerkjente tidsskrift. Hun har også gitt ut boken «Kvinnehjerter» sammen med Maja Lisa Løchen. Den handlet ikke om smerte eller menn, men om biologi. Kvinnehjerter lever annerledes enn menn, et viktig stikkord er østrogen, sa Berit Schei da hun kunngjorde vinneren.


Har krøller

Gerdts skuffet verken sin kollega Schei eller resten av salen som deltok på konferansen, og hadde forberedt et kort og spennende foredrag om nettopp kvinnehjerter.

– Kvinner kan få tykke vegger som gjør hjertet stivere og tar imot blodet dårligere når det pumpes. Hjerte- og karsykdommer er den sykdommen som tar flest kvinneliv i Norge. Kvinner har krøller på årene og ikke tette årer som vi finner hos menn. Så de trenger jo ikke noe stent, hva gjør vi? Dette er et spørsmål vi må finne svar på. Det gjør at man ser en nedgang i hjerte- og karsykdommer blant menn, men det gjør man ikke hos kvinner. Mange kvinner får hjertesvikt, og det er en av de sykdommene som øker i Norge. Hvis vi følger det som gis av midler til forskning, så er det til sykdommer som er omvendt proporsjonale med de områdene folk faktisk dør av, påpekte Gerdts.


Frie midler

– Vi er frie og kan ha vår egen strategi: Fra «Jentene har rangen» til «Kvinner og barn først». Strategiene er førende for prioriteringer når organisasjonen bevilger midler til forskning og prosjekter der vi gjør en forskjell, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

I 100 år har Norske Kvinners Sanitetsforening bidratt til å fremskaffe ny kunnskap. Bare i løpet av de 15 siste årene er det bevilget 100 millioner kroner. Og det er bare å fortsette. Fortsatt er det store kunnskapshull som må dekkes.

Hva er bedre egnet enn en 100 års feiring til å gi et glimt inn i forskningen som finansieres via Sanitetskvinnenes egne fond, eller som tildeles via ExtraStiftelsen?

Sanitetskvinnene har til enhver tid cirka 40 forskere i sin portefølje. 25 av disse holdt innlegg der de fortalte om sine arbeider og hvilke funn de har gjort. Arbeidene kan enten bidra til bedre behandling eller gi høyere livskvalitet til mennesker med alvorlige og kroniske sykdommer. Det var et spennende program som favnet organisasjonenes hovedarbeidsområde; kvinners helse i et livsløpsperspektiv.


Mat, revmatisme, kreft og surrogati

Foredragene spente fra systemisk sklerose til vulvaplager, «Mat for små mager» til psykisk helse og kreft. Banebrytende prosjekter som har gitt ny behandlingsmetode for leddgiktpasienter gjennom den store ARCTIC-studien ble presentert. Ved Sørlandet sykehus har man funnet ut at blant kvinner som fjerner friske organer for å forebygge kreft i bryst og eggstokker, er det kun 50 prosent som får hormoner. Dette påfører dem unødvendige plager.

En forsker har vært i India og funnet ut at fattige kvinner som stiller opp som surrogatmødre skjuler det for familien, og blir heller ikke rike av det. Når barnet er levert er det slutt på medisinsk oppfølging.

Takket være Ole Didrik Saugestad, professor i pediatri på Rikshospitalet, har man sluttet å gi nyfødte oksygen, men luft som gjør at de puster igjen. Frem til 2010 var standarden oksygen, noe som Saugestad betegner som en skandale.


Alt takket være Sanitetskvinnene

Allerede i 1916 etablerte Sanitetskvinnene sitt første forskningsfond, Kreftfondet, da de tidlig så viktigheten av å fremskaffe kunnskap som var vitenskapelig basert.

Takket være innsatsen til Sanitetskvinner over hele landet, kan N.K.S. opprettholde sin rolle som en viktig forskningsaktør. Det er medlemmene som gjennom blant annet salg av fastelavnsris skaffer midlene som bevilges til forskning og utvikling. Eksempelvis tilsvarer et doktorgradsarbeid inntekten fra ca 40 000 solgte fastelavnsris.