Betennelser kan være svaret på gåten bak infarkt og revmatisme

Betennelser kan være svaret på gåten bak infarkt og revmatisme

Lege og forsker Ivana Hollan ved Revmatismesykehuset på Lillehammer står bak banebrytende forskning som har vekket internasjonal oppsikt når det gjelder potensielle årsaker til økt forekomst av hjertekarsykdom hos revmatikere. Kan de samme bakteriene også forårsake revmatisme?

– Da man fant bakterien som forårsaket magesår, kunne man behandle magesår med antibiotika. Om svaret er så enkelt når det gjelder hjerte- og karsykdommer og revmatisme er det alt for tidlig å si noe om, men det er en mulighet som vi forsker videre for å finne svaret på, sier Hollan.

Det banebrytende arbeidet, som startet med en doktorgradsavhandling, og som senere har ført til flere doktorgrads- og post.doc-prosjekter i Norge og utlandet har fått viktige bidrag fra Sanitetskvinnenes forsknings- og utviklingsfond.

Hjerte-og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken her til lands, også blant kvinner, og skyldes vanligvis aterosklerose (kolesterol- og kalkavleiringer i blodårer). Årsaken til aterosklerose er fortsatt ikke godt nok avklart.


Verdens første samling

Det var et sterkt ønske om å finne svar som gjorde at Hollan startet jakten på hvorfor revmatikere med inflammatorisk(betennelse) revmatisme hadde to til tre ganger så høy risiko for å få hjerte- og karsykdommer som andre.

– Vår hypotese var at aterosklerose kunne skyldes en betennelse i blodårer, sier Hollan.

For å forske trengte hun tilgang til vev fra blodårer fra pasienter med revmatisk sykdom. Dette fantes ikke da Hollan startet sin forskning. En daværende overlege på Feiringklinikken, Kjell Saastad, fattet interesse for Hollans teori, og hjalp henne å utvikle en metode for vevsprøvetaking under bypass operasjoner.

– Her tok vi prøver fra 123 hjertepasienter. Når man gjennomgår en koronar bypass-operasjon må kirurgen fjerne noe vev fra aorta (hovedpulsåren) før de syr på den nye åren. Det er tatt små prøver av sårkanten fra flere operasjonssnitt og samlet prøver fra flere typer vev, blant annet hjertemuskelen. Siden vi bare har brukt litt av dette vevet, har vi satt resten inn i det som nå er verdens største hjertekarbiopsi-bank av sitt slag. Dette betyr at vi har sikret materialet også til senere forskning, opplyser Ivana Hollan.

I tillegg ble det tatt blodprøver fra alle disse pasientene, noe som var svært arbeidskrevende.


Bakterier og betennelser

Av de 123 bypassopererte pasientene var det 70 pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom og 53 ikke revmatikere. Videre er det tatt blodprøver hos 32 hjertefriske leddgiktpasienter og 30 friske personer.

– Hos de hjertesyke revmatikere fant vi høyere forekomst og større utbredelse av lavgrads-betennelse i de dype lag av aorta enn hos dem uten revmatisme. En annen gruppe som hadde mye lavgradsbetennelse i de dype aortalag var røykere. Vi har alltid vært oppmerksomme på faren ved alvorligere betennelsestilstander i blodårer, som kalles vaskulitt, og som er kjent til å forekomme ved flere revmatiske sykdommer. Funnene indikerer at også den lavgradige betennelsen bør tas på alvor, da den muligens kan bidra til utvikling av aterosklerose og utløsning av hjerteinfarkt. Videre kan en slik betennelse sannsynligvis bidra til utvikling av aortaaneurysmer (utposning på aorta), og til at disse sprekker. Funnene viser også at det ikke er klare grenser mellom vaskulitt, og andre blodårebetennelser, opplyser Hollan.

Hos pasienter som fikk visse typer antirevmatisk behandling var det antydning til mindre betennelser, noe som kan tyde på effekt av medisinene. Dette virker nokså logisk, fordi betennelse i blodårene ligner i stor grad på den i ledd ved leddgikt, og inneholder noen av de samme betennelsesfaktorer, for eksempel TNF alfa. Behandling som blokkerer TNF alfa (Remicade, Enbrel, Humira og andre), og dermed betennelse, representerer en av nåværende hovedmetoder i behandling av flere revmatiske sykdommer.

Det er kjent at denne type behandling beskytter mot hjertekarsykdom, og forlenger livslengden hos revmatikere. Det er mulig at denne beskyttende effekten i stor grad skyldes demping av betennelse i blodårene.

– Dette viser viktigheten av at pasienter med leddgikt tar medisinene sine, da det også kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Vi vet at det er pasienter som lar være å ta medisiner i frykt for bivirkninger. Ubehandlet leddgikt er til å leve med selv om den er ubehagelig, men hjerte- og karsykdommer tar livet av deg, understreker forskeren.

Det er ikke noe nytt at revmatikere har økt fare for hjerte- og karsykdommer, men man har ikke visst hvorfor, og i lang tid har man ikke tatt konsekvensene av dette.

– Heldigvis er det blitt større fokus på forebygging av hjerte- og karsykdom ved revmatisk sykdom de siste årene. For eksempel er man blitt flinkere til å foreskrive kolesterolsenkende medisiner til revmatikere. En annen risikogruppe for hjerte- og karsydommer er diabetikere, men sammenlignet med revmatikere har disse pasientene fått langt bedre forebyggende tiltak i lang tid, opplyser Hollan.


Alvorligere hos revmatikere

Revmatikere har ikke bare høyere forekomst, men også et alvorligere sykdomsforløp av hjerteinfarkt enn andre.

– Hjerte trenger blod, som også frakter oksygen, for å jobbe. Hjertet klare seg ikke uten surstoff, det fører til at hjertemuskelen blir ødelagt og man kan i verste fall dø, slik som ved alvorlige tilfeller av hjerteinfarkt. Trange blodårer skyldes fett- og kalkavleiringer på blodåreveggene eller betennelse i åreveggen. Dette kalles åreforkalkninger eller aterosklerose, og kan ytre seg som angina (anstrengelsesrelaterte brystsmerter). Desto større disse forkalkningene er, jo trangere blir blodåra. Det hender også at disse klumpene sprekker, og at det danner seg en blodpropp på toppen av dem. En slik akutt forsnevring kan føre til utløsning av hjerteinfarkt. Derfor er det viktig å behandle trange blodårer tidlig nok, før slike akutte hendelser oppstår. I tillegg til å ha økt risiko for at det dannes åreforkalkninger hos revmatikere, er de sannsynligvis også mer utsatt for at forkalkninger sprekker, og at det danner seg blodpropp, forklarer Hollan.


Spennende forskning

Hollan skal forske videre for å finne viktige svar på hjerte- og karsykdom og revmatismens gåter.

– For å kunne gi en optimal behandling og forebygging mot betennelse i blodårer, og dermed forhåpentligvis også til hjerte- og karsykdom, er det viktig å finne årsaken til blodårebetennelsen. Vi har funnet en høy forekomst av bakterier i blodårevegger fra hjertesyke pasienter. Leddgiktpasienter hadde en annerledes bakteriesammensetting enn ikke-revmatikere. Den vanligste bakterien hos revmatikere var Methylobacterium oryzae. Vi driver nå å forske videre på betydningen av denne bakterien for hjertekarsykdom ved revmatisk sykdom, sier Hollan

Selv om årsaken til leddgikt ikke er godt nok avklart, vet man at kroppens angrep mot eget vev, såkalt autoimmunitet, spiller en vesentlig rolle. Mange pasienter med leddgikt danner stoffer som angriper deres egne citrullinerte proteinder i ledd. Citrullinering av proteiner skjer når proteiner er utsatt for betennelsesstoffer eller røyking.

Hollans forskningsgruppe har funnet citrullinerte proteiner i aorta. Derfor er det mulig at en autoimmun reaksjon mot disse proteinene kan bidra til den økte forekomsten av hjerte- og karsykdom ved revmatisk sykdom. Hollans forskningsgruppe har dessuten observert at betennelse i aorta var relatert til vitamin D mangel.


Tre nye prosjekter

Ivana Hollan har fått finansiert tre nye prosjekter.

– I det ene, utgående fra vevsbiobanken, vil vi forske videre på mulige årsaker til betennelser i blodårene og hvilke faktorer som finnes i betennelsen. Nå er det kommet medisiner som gjør at vi kan blokkere forskjellige betennelsesmolekyler, og på den måten reduserer betennelse ved revmatisk sykdom. Det er et stort håp om at disse medikamentene også kan blokkere samme stoffer i blodårene, og på den måten redusere forekomst av hjerte- og karsykdom.

– Det andre prosjektet vil undersøke forekomst av blodårebetennelse hos pasienter med Bekhterevevs sykdom og psoriasis gitt ved hjelp av PET scan. På den måten vil man kunne påvise blodårebetennelse uten at pasientene blir operert. Hovedmålet er å undersøke om visse antirevmatiske midler hemmer blodårebetennelse, og på den måten kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer. Denne typen undersøkelser er meget kostbart, opplyser lege og forsker, Ivana Hollan, som retter en stor takk i N.K.S. som har finansiert lønn til en treårig ph.d-stipendiat knyttet til prosjektet.

Det tredje prosjektet er et PhD prosjekt som vil undersøke effekt av antirevmatisk behandling på viktige blodfaktorer knyttet til hjertekar-risiko ved revmatisk sykdom. Til høsten reiser hun for å være gjesteforsker ved Harvard Medical School/Brigham and Women’s Hospital i Boston, der hun skal undervise og fortsette sitt forskningsarbeid.