Nam, nam - hjemmelaget mat er best

Nam, nam - hjemmelaget mat er best

Besteforeldregenerasjonen var skråsikker på at hjemmelaget mat med vanlige råvarer var best, også for små mager. Forskning viser at de hadde rett.

Den som er mest fornøyd av alle over dette resultatet, er førstelektor og emerita, Sigrunn Hernes. I 2012 fikk hun 400 000 kroner i støtte fra Sanitetskvinnene for å se hvordan hjemmelaget middagsmat og grøt kunne påvirke barns helse.

– Dette temaet har jeg alltid brent for, sier Hernes.

På matkurs 

Ved seksmåneders alder trenger spedbarn noe mer enn morsmelk, og det er lett å ty til industrimiddagsmat på glass og grøtpulver som bare skal røres ut i oppvarmet væske.

I studien til Hernes, som ble utført på Universitetet i Agder, ble foreldre invitert til å delta på et todagers matkurs. Dette for å få kunnskap og selvtillit på at det du lager hjemme på kjøkkenbenken er mer enn godt nok ernæringsmessig.

– Foreldrene lærte også å lage grøt av flere forskjellige typer kornsorter, blant annet hirse, opplyser Hernes.

Ved 15 måneders alder spiste barna, hvis foreldre hadde deltatt på matlagingskurs, nesten 70 prosent mindre industrifremstilt grøt. De spiste også under halvparten så mye barnemat på glass, som barna i kontrollgruppe.

– Foreldre kan godt bruke middagsglass og ferdig grøt innimellom, for eksempel når en er ute og reiser, sier Hernes. 

Sunnere kolesterol

Studien er også det første sitt slag som viser at allerede i ved to-års alderen påvirker kostholdet helsa til små barn. 

– De barna som fikk hjemmelaget mat hadde mer av det gode kolesterolet, HDL, enn de andre barna, sier Hernes.

– Når man ser hvordan et sunt kosthold gir effekt allerede i to-årsalderen, så tenk hvor viktig kostholdet er for en senere i livet. De helsemessige fordelene øker, med et sunt og godt kosthold tidlig i livet, innskyter professor Nina Cecilie Øverby, som har vært med på å lede studien.

I tillegg til et bedre kolesterol, viste også studien at barn som fikk hjemmelaget mat fikk mer D-vitamintilskudd.

Skal lære sunne valg

Forskning på mat for små mager er ikke et lite eventyr som er over med Sigrunn Hernes sin studie. Nå forskes det også på barns matmot. Både ett-åringer og to-åringer er med med hver sine doktorgradsstudier.

– Nå er vi 19 fagpersoner som forsker på hva mat betyr for helsa, både fysisk og psykisk helt ned i ett-års alderen. Dette er forskning som er banebrytende i Norden, og det er takket være midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening, sier professor Nina Cecilie Øverby.

Barns matmot

– Vi liker best søtt, salt og fett. For å ta sunne matvalg må vi lære oss å like det som er surt og bittert. Rundt to-års alder begynner barn å vegre seg for å spise ny mat. Det er en evolusjonsrelatert mekanisme som beskytter oss mot å spise ting som er farlig. Denne trenger vi ikke i 2018, siden småbarn ikke ferdes alene i naturen. Dette er noe av bakgrunnen for studiet Barns matmot, forklarer doktorgradsstipendiat, Sissel H.Helland.

Hennes forskning skal gi oss økt kunnskap om hvorfor barn er kresne i matveien, og hva man kan gjøre for at barn spiser det som står på bordet. Uten tvang og mas.

20 barnehager, alle i Agder, har deltatt i studien Barns matmot.

– Vi ønsker at barn skal lære seg å like mat fra alle matvaregrupper. Det er viktig at ikke fisk, grønnsaker, frukt og bær kommer langt ned på listen, opplyser Helland.

Barnehagen er en viktig arena

Barnehager er viktig for små mager. Livsstilsvaner etableres tidlig i livet.

– Barn spiser mange av måltidene sine i barnehagen, og barnehagen spiller en viktig rolle i barns utvikling av spisevaner. Barnehager skal ikke være noe oppbevaringssted, men ha et pedagogisk opplegg, og det bør også gjelde mat, sier Eli Anne Myrvoll Blomkvist.

I sin doktorgrad, som er nettbasert/digital, ser hun på barns matmot hos ett-åringer, noe som ikke er gjort tidligere. Siden dette studiet foregår digitalt, deltok det barnehager fra flere fylker, Telemark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Både Helland og Blomkvist har gjort spennende funn som venter på å bli publisert. 

– Vi har fått inn masse spennende data, sier de.