Prosjektbibliotek

BRCA1 og BRCA2 er to gener som kan gi økt livstidsrisiko for bryst – og eggstokkreft dersom genene muterer. Studien ønsket å se på hvordan helsevesenet kan nå frem med et gentest-tilbud for arvelig brystkreft på en god måte.

Et mindretall av norske barn ammes som anbefalt. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk posisjon, etnisk opprinnelse og mors helse. Prosjektet ønsket å finne tiltak som kan øke forekomsten av amming samt bedre mødrenes opplevelse av amming.

Smerter i bekkenbunnen og andre symptomer som kan være relatert til seksuell dysfunksjon er hyppig og rammer opp mot 60% av kvinner etter fødsel. Prosjektet ønsket å undersøke forebyggende tiltak og behandling av dette.

Kvinner med diabetes har særlig høy risiko for utvikling av hjertesykdom. Prosjektet ønsket å undersøke om etnisitet og kjønn påvirket diabetesbehandlingen etniske minoriteter fikk.

Hvert år føder om lag 60 000 kvinner barn i Norge, hvorav 10 til 15 prosent av disse kvinnene utvikler tegn på svangerskaps- og fødselsdepresjon. Depresjon blant mødre i denne fasen i livet kan gi negative konsekvenser for både mor, barn og partner. Derfor har Sanitetskvinnene i samarbeid med Spedbarnsnettverket ved RBUP og Changetech utviklet et internettbasert universalforebyggende selvhjelpsprogram.

Linn Myrtveit Stensrud har skrevet doktorgrad om vulvodyni i heterofile forhold, og hvordan den smertefulle tilstanden påvirker både kvinnene som er rammet og deres partnere. 

Mange brystkreftoverlevere opplever smerter og en rekke andre seneffekter som følge av behandlingen. Fordi man har begrenset kunnskap om hva som er sikker og tilstrekkelig behandling for brystkreft, blir mange i dag overbehandlet. Dette har kirurg Helle Kristine Skjerven forsket på.