Hopp til hovedinnhold

Prosjektbibliotek

30. april 2020

Matmot i barnehagen. En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres

Barn mellom to og seks år kan ofte være skeptiske til å forsøke nye matvarer. Prosjektet ønsket å finne ut om dette kunne endres gjennom tiltak i barnehagen.
30. april 2020

Longstanding eating disorders - a 17-year prospective follow-up study

Anorexia nevrosa er den psykiske lidelsen som har høyest dødelighet, og blant de 10 viktigste årsakene til uførhet blant unge kvinner. Hanna Punsvik Eielsen har forsket på langtidsforløp for pasienter med spiseforstyrrelser, og utforsket hvilke faktorer som kan bidra til at noen blir friske, mens andre forblir vedvarende alvorlig syke.
30. april 2020

Kroniske vulvasmerter – evaluering av tverrfaglig behandling

Vulvasmerter kan påvirke livskvalitet og seksualitet i betydelig grad. Det er anslått av 15% av alle norske kvinner opplever dette i løpet av livet.
28. april 2020

Utvikling av nye strategier for immunoterapi av metastatisk brystkreft

Stadig flere kvinner lever lenge med brystkreft, men antallet brystkreftdødsfall har ikke gått vesentlig ned.
27. april 2020

Analyse av B-celler ved multippel sklerose (MS)

MS er en svært alvorlig sykdom som angriper hjernen og ryggmargen, og det finnes ingen helbredende behandling. 
15. april 2020

Miljøfaktorers betydning for utvikling av barneleddgikt

Barneleddgikt er en kronisk lidelse som kan oppstå hos barn helt fra spedbarnsstadiet og opp til 16 års alder. Vi vet lite både om sykdommen og om hvorfor noen utvikler den. Sigrid Valen Hestetun forsker på hvilke miljøfaktorer som kan påvirke risikoen for å utvikle barneleddgikt.
07. april 2020

Hvor farlig er SLE egentlig, sett fra et kvinneperspektiv?

Hilde Haukeland forsker på SLE, eller Lupus, en alvorlig, autoimmun bindevevssykdom som gir økt risiko for flere andre alvorlige tilstander. Risikofaktorer for gynekologisk kreft hos SLE-pasienter er ikke kartlagt. 
07. april 2020

Økt fysisk aktivitet og sunnere livsstil hos innvandrerkvinner

Ikke-vestlige innvandrere har ofte lavere helseinformasjonsforståelse enn majoritetsbefolkningen, og høyere risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Men kommunale aktører har ofte liten erfaring å nå frem til denne gruppen med helsefremmende tilbud. Ahmed Madars forskningsgruppe utvikler et forskningsbasert tiltak som kan nå ut til minoritetsgrupper i kommunene.