Prosjektbibliotek

De siste årene har nye tilfeller av lungekreft hos kvinner nådd nesten samme antall som hos menn. Dette skyldes ikke bare kvinners røykemønster. 

Injeksjoner med kortison i leddene er en vanlig del av behandlingen av pasienter med barneleddgikt. Men disse injeksjonene er både ressurskrevende og inngripende for både barn og pårørende. Anna-Birgitte Aga har forsket på hvorvidt injeksjonene egentlig gir bedre behandlingsresultater.

Bente Sommerfeldt har forsket på kvinner med spiseforstyrrelser opplevelser av graviditet og barsel.  

Barneleddgikt er en kronisk lidelse som kan oppstå hos barn helt fra spedbarnsstadiet og opp til 16 års alder. Vi vet lite både om sykdommen og om hvorfor noen utvikler den. Sigrid Valen Hestetun forsker på hvilke miljøfaktorer som kan påvirke risikoen for å utvikle barneleddgikt.

Mange brystkreftoverlevere opplever smerter og en rekke andre seneffekter som følge av behandlingen. Fordi man har begrenset kunnskap om hva som er sikker og tilstrekkelig behandling for brystkreft, blir mange i dag overbehandlet. Dette har kirurg Helle Kristine Skjerven forsket på.

Hilde Haukeland forsker på SLE, eller Lupus, en alvorlig, autoimmun bindevevssykdom som gir økt risiko for flere andre alvorlige tilstander. Risikofaktorer for gynekologisk kreft hos SLE-pasienter er ikke kartlagt. 

Ikke-vestlige innvandrere har ofte lavere helseinformasjonsforståelse enn majoritetsbefolkningen, og høyere risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Men kommunale aktører har ofte liten erfaring å nå frem til denne gruppen med helsefremmende tilbud. Ahmed Madars forskningsgruppe utvikler et forskningsbasert tiltak som kan nå ut til minoritetsgrupper i kommunene.

Norge har bedre registrering av SLE-pasienter enn de fleste andre land utenfor Skandinavia. Dette gir mulighet for forskning av høy kvalitet.