Prosjektbibliotek

Kjersti Hognes Berg er psykomotorisk fysioterapeut og forsker på hvilken betydning skam, stigma og relasjoner har for utvikling av spiseforstyrrelser, og hvordan det også kan lede til en vei ut.

Matneofobi – motvilje mot å spise og / eller avvisning av ukjente matvarer – er en normal del av toåringers utvikling. Matneofobi er forbundet med lavere kvalitet på kostholdet og går ut over barnas matvariasjon. Studien ønsket å finne en måte som førte til at barn i barnehagen fikk prøve ny mat.

Adenomyose er en vanlig tilstand i livmoren og er nært forbundet med endometriose. Omtrent 70% av kvinnene som har adenomyose lider av symptomer som kraftig menstruasjonsblødning og smerter under menstruasjonen. Studien ønsket å finne ut av hvordan man enklere kunne diagnostisere tilstanden.

Spiseforstyrrelsene bulimi eller overspisingslidelse vil ofte medføre stor lidelse i form av redusert livskvalitet, depresjon, angst, i tillegg til å gi en økt risiko for alvorlige fysiske lidelser som diabetes- 2, hjerte-karsykdommer eller benskjørhet. I dag er det kognitiv atferdsterapi som er den foretrukne behandling for disse to spiseforstyrrelser. Til tross for å være ansett som beste behandling, er det likevel mer enn 50% som ikke opplever bedring fra denne terapiformen. Studien ønsket derfor å undersøke en alternativ behandlingstilnærming.

Halvparten av kvinnene som fjerner friske eggstokker og eggledere på grunn av fare for arvelig kreft får redusert livskvalitet. En viktig årsak er at de ikke tar hormontilskudd. Studien forsket på konsekvensene for de kvinnene som fjerner friske organer for å forebygge arvelig kreft.

Et høyt antall gutter og jenter misfornøyde med egen kropp og blir klassifisert med forstyrret spiseatferd. Det er mangel på kunnskap når det kommer til forebygging av forstyrret spiseatferd blant norsk ungdom. Det er derfor behov for utvikling av helsefremmende og forebyggende programmer. Prosjektet ønsker derfor å finne ut av dette.

Mange gravide er bekymret for å ta medisiner. Dette kan i noen tilfeller få konsekvenser. Kvinner med lavt stoffskifte er nødt til å ta et medikament som gir fosteret skjoldbruskhormoner, særlig i første del av svangerskapet. Studien undersøker medisinbruken hos gravide med lavt stoffskifte.

Et mindretall av norske barn ammes som anbefalt. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk posisjon, etnisk opprinnelse og mors helse. Prosjektet ønsket å finne tiltak som kan øke forekomsten av amming samt bedre mødrenes opplevelse av amming.