Prosjektbibliotek

Gravide skal rutinemessig bli spurt om vold i svangerskapsomsorgen. Helsepersonell synes dette var utfordrende og ønsket mer kunnskap for å hjelpe voldsutsatte kvinner.

Barn og unge som utsettes for vold eller annen omsorgssvikt kan reagere og oppleve møtet med barneverntjenesten og politiet i akutte og kritiske situasjoner forskjellig. Prosjektet handler om å finne ut hvordan barn og unge blir ivaretatt av barneverntjenesten og politiet i slike situasjoner.

Regjeringens visjon om et universelt utformet Norge innen 2025 og den nye likestillings- og diskrimineringsloven er bakgrunn for oppstart av prosjektet. Mangelen på et universelt utformede anlegg i Elgå og ønsket om at alle skulle komme seg ut i frisk luft var viktig i prosjektet.

Kvinner som har utsatt for vold i hjemmet har ofte mistet nettverk sitt.  Mange flytter derfor tilbake til overgriper etter opphold på krisesenter. Prosjektet sørger for at kvinnen får et tilbud av en frivillig som hjelper henne etter at den akutte fasen med hjelp fra krisesenter er over.

Ungdata-tall viser en tydelig økning i andelen jenter og gutter som rapporterer om psykiske helseplager. Det er allikevel jenter som langt oftere er plaget enn gutter. Sisterhood-grupper gir verktøyet til å jobbe målrettet og langsiktig lokalt for å snu utviklingen.

Hvert år føder om lag 60 000 kvinner barn i Norge, hvorav 10 til 15 prosent av disse kvinnene utvikler tegn på svangerskaps- og fødselsdepresjon. Depresjon blant mødre i denne fasen i livet kan gi negative konsekvenser for både mor, barn og partner. Derfor har Sanitetskvinnene i samarbeid med Spedbarnsnettverket ved RBUP og Changetech utviklet et internettbasert universalforebyggende selvhjelpsprogram.

4 % av alle gravide opplever vold i svangerskapet. De faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen anbefaler at gravide blir spurt om de er utsatt, men temaet kan være vanskelig å ta opp. 

Mange eldre med demens ønsker å fortsette og bo hjemme, men et fåtall får muligheten.