Barneleddgikt, Juvenil idiopatisk artritt (JIA), er en kronisk inflammatorisk leddsykdom hos barn og ungdom, som rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av inflammasjon i ledd, øyebetennelse og hud. Hvis den ikke blir behandlet kan JIA medføre leddskade, vekstforstyrrelser og synsskade. I dag kan ny og effektiv behandling gjøre at de fleste barn med JIA i når målet om inaktiv sykdom (remisjon), uten symptomer og aktivitet i sykdommen. Men når remisjon først er oppnådd, mangler vi kunnskap om hvilken behandlingstilnærming som er best.
På den ene siden er medikamentfri remisjon et ønsket mål ved JIA for å unngå bivirkninger av behandling. På den andre siden medfører nedtrapping og seponering av medisiner høy risiko for sykdomsoppbluss. Det foreligger ingen nasjonale eller internasjonale retningslinjer for vedlikeholdsbehandling ved JIA. Klinisk praksis varierer, og man vet ikke hvilke vedlikeholdsbehandlingsstrategier som gir den optimale balansen mellom fordeler og ulemper av behandling hos pasienter i vedvarende remisjon.
Finne riktig behandlingsnivå
MOVE-JIA er en norsk randomisert, kontrollert landsdekkende studie som undersøker behandlingsstrategier hos barn og unge med JIA i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger, er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell som behandler barn og ungdom med JIA.
Hovedmålet med studien er å undersøke risikoen for sykdomsoppbluss ved stabil behandling med to ulike medikamentnedtrappingsregimer hos barn og unge med JIA i stabil remisjon.
Viktig vitenskapelig grunnlag
Forskningsprosjektet skal inkludere 150 barn og unge med velbehandlet JIA som blir behandlet med medisinerer metotreksat og TNF-hemmer.
Pasientene blir tilfeldig randomisert til enten:
A) Fortsette stabil behandling med metotreksat og anti-TNF
B) stabil anti-TNF og trappe ned metotreksat eller
C) stabil metotreksat og trappe ned anti-TNF.
Hovedutfallsmålet er andelen pasienter som får et sykdomsoppbluss i løpet av det første året i de tre gruppene. Hvis pasientene får sykdomsoppbluss, går de tilbake til medisinene de gikk på ved inklusjon i studien for å igjen oppnå inaktiv sykdom.
Dersom pasienter som går kun på anti-TNF har færre sykdomsoppbluss enn pasienter på kun metotreksat, vil standard klinisk praksis endres til å trappe ned metotreksat før anti-TNF. Dersom anti-TNF i monoterapi er like godt som kombinasjonsterapi, vil praksis endres til at JIA-pasienter med stabil symptomfrihet vil behandles med kun anti-TNF. Hvis forskningsgruppen finner at pasienter raskt gjenoppnår symptomfrihet etter oppbluss, vil praksis endres til at man kan forsøke å trappe ned medisiner hos flere. Alle resultatene fra studien vil gi viktig vitenskapelig grunnlag for hvordan optimalisere behandlingen av JIA pasienter.
Gjennomføring og resultater
Resultatene fra MOVE-JIA vil raskt overføres til klinisk praksis, og gi behandlere evidensbasert kunnskap om hvordan behandle barn med JIA med stabil symptomfrihet. Studien vil vurdere om behandling med kun anti-TNF eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.
I tillegg vil resultatene vil også publiseres i fagfellevurderte høyt rangerte vitenskapelige tidsskrift, og være av stor interesse for pasienter og familier. Forskningsgruppen vil formidle funnene via pasientorganisasjoner som Norsk Revmatikerforbunds barne- og ungdomsgruppe (BURG), og den årlige rapporten om revmatologi, «Revmarapporten».
Siri Opsahl Hetlevik er overlege ved revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, ved Nasjonal kompetansetjeneste for barne- og ungdomsrevmatologi, og har bred klinisk erfaring med JIA-pasienter. Revmatologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus er være koordinerende senter for prosjektet.
Den første artikkelen i prosjektet er publisert og kan leses her.
Hetlevik er en del av forskningsgruppen Klinisk barnerevmatologisk forskningsgruppe som du kan lese mer om her og følge med på løpende publikasjoner.