Nordland er et langstrakt og stort fylke, der både vær og lange avstander skaper utfordringer. Her er folk vant til å organisere seg lokalt og ta vare på hverandre. Da Brith ble ung pensjonist, tenkte hun; «Hva kan jeg bidra med? Hvor kan jeg være mest til nytte?» Hun hadde jobbet med administrasjon hele sitt liv, sist som HR-sjef i Luftfartstilsynet, og var vant til å tenke sikkerhet.
Sanitetsforeningen var mitt hjerte nær. De har gjort så mye for kvinner og barn gjennom historien. Da de trengte en ny leder til omsorgsberedskapsgruppa nær der jeg bor, følte jeg meg kallet, forteller Brith.
Bare et par måneder senere fikk hun spørsmål om å være fylkeskontakt, og har vært det halvannet år. Hun har allerede rukket å være med på mye.
Det har vært veldig spennende, særlig å jobbe med Beredskap i nord-prosjektet.
I tilfelle krig
I Nord-Norge er Totalforsvaret veldig viktig, og det er Sanitetskvinnene en del av. Selv om en militær invasjon ikke virker sannsynlig nå, må vi være forberedt på alt.
Vi må ta inn over oss at det kan bli krig, og planlegge aktiviteter med tanke på det. Vi må forberede oss, sier Brith.
I tilfelle krig må det settes av sykehussenger til skadde, det betyr ekstra press på kommunene for å løse helseutfordringer lokalt. Mangel på helsepersonell er en kjempeutfordring. Frivillig helseberedskap kan da bli sentralt, og kan bli et helt nødvendig supplement.
Cyberangrep sannsynlig
Det som er mer sannsynlig, og som særlig den nordlige delen av landet allerede opplever, er cyberangrep. Det kan bety sabotasje av viktige samfunnsfunksjoner som strøm, vann og kommunikasjon.
Vi kan komme i en situasjon der kommunikasjonen jammes. Velferdssystemer og viktig infrastruktur kan settes ut av spill. Da må vi vite hva vi skal gjøre. Hvis kommunikasjonen er nede, hvor skal vi møtes da?
Beredskapsfrivillige må kunne mønstre på og være til stede, og vite hva de skal gjøre i en slik situasjon. For eksempel virker trygghetsalarmer bare i fire timer hvis strømmen går. Ved lengre strømbrudd må noen se til de som har trygghetsalarmer, og kommunen har ikke nok ansatte, da trengs de frivillige.
Mange nye frivillige
Også ekstremvær og andre hendelser forbereder de seg på. Det er nødvendig å øve på alle typer kriser som kan oppstå.
Vi skal være forberedt uansett situasjon. Vi har vokst mye, med mange nye frivillige. Da er det viktig å øve, så vi holder motivasjonen og kvaliteten oppe, mener Brith.
Hun forteller at sanitetskvinnene var med på en stor øvelse sammen med alle «blålysetatene» og andre frivillige organisasjoner i Lofoten i oktober i fjor. Det var veldig nyttig å trene på å fordele oppgaver og samhandle med alle de andre.
Vi fikk øve på å betjene et evakueringssenter, yte omsorg, samhandling med det lokale psykososiale kriseteamet, politiet og andre. Det var lærerikt, forteller Brith.
Siden hun tok over, har Brith organisert gode info- og workshopmøter i alle fem rodene i Nordland. Hver rode består av 7 til12 lokalforeninger og flere omsorgsberedskapsgrupper. Hun synes det er flott å bidra til at den frivillige beredskapen vokser og blir strammere organisert.