Til kamp for ekte kvinnekropp
– Jeg vil ha ekte damer, ikke retusjerte kropper som ingen friske og sunne damer har, sier Dora. Foto: Alice Therese Sanne

Til kamp for ekte kvinnekropp

– Min datter på ni år er opptatt av hvordan hun ser ut, slik skal det ikke være. Derfor brenner jeg for kampen mot kroppspress og skjønnhetstyranni, sier mor, stand-up-komiker og relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir.

Derfor vil hun også være med på laget til Sanitetskvinnene i kampen mot skjønnhetstyranniet. Den sprudlende og engasjerte 41-åringen er N.K.S.’ nye samarbeidspartner.

I likhet med 41 000 sanitetskvinner er hun lei av at vi hele tide må sammenligne oss med bilder av kunstige damer, som ved hjelp av datateknologi har en unaturlig kropp. I tillegg er den fri for føflekker, strekkmerker, valker og alt det som faktisk er en del av oss.


Naken på do

– Var det derfor du lot deg avbilde på do – naken i fjor høst?

– Ja. Jeg ble oppringt av damebladet Kamille da de ville lage en serie som het «Under kjolen». Bjørg, min søster, ble også med. Bjørg satte seg på badekarkanten, og jeg satte meg på do. Det viste seg at bladet i forkant hadde tatt kontakt med en rekke A-kjendiser, men de måtte takke nei til å stille opp. Ikke fordi at de selv ville, men fordi managerne deres mente at det ville ødelegge imaget deres å vise seg frem akkurat som de ser ut, sier Dora Thorhallsdottir.

Engasjementet gjorde at hun laget Facebook-siden Ektekropp.18 000 mennesker har likt denne siden, og saken, så godt at de er blitt medlemmer av gruppa.

– Jeg hadde aldri trodd at det å la seg avbilde på do skulle vekke så stor oppmerksomhet. Jeg deltok i debatter på radioen og ble intervjuet av flere aviser, og jeg fikk satt fokus på reklamens bruk av retusjering. Og at vi ikke vil ha kunstige damer mer, som har en kropp det er umulig å oppnå fordi den ikke er ekte, sier Dora.


Vi blir lurt

Alle medieoppmerksomheten ble utnyttet fullt ut for en god sak, og det ble oppfordret til shoppestopp av klær og kosmetikk lørdag 1. november.

– Vi forbrukere har makt hvis vi vil bruke den. Hver gang du bruker penger, tar du et valg og gir signaler om hva slags samfunn du vil ha. Ved å la være å kjøpe klær og kosmetikk av verstingene på området, gir vi en klar melding til de som bruker retusjerte kropper for å selge klærne sine. Det er de som produserer varene, som legger opp til dette. Reklamebransjen bare leverer det kundene deres vil ha. Vi ville ikke ha disse syke kroppsidealene. Tenk hvilket press de kunstige og unormale kroppene legger på unge mennesker, som sammenligner seg med noe som er skapt i Photoshop, påpeker Dora.

– Blir vi så lett påvirket av reklame?

– Ja. Når vi ser et bilde av en lekker dame så tenker vi ikke kritisk og sier til oss selv at dette er lureri. For slik er det ingen som ser ut. Det bekreftes av en undersøkelse som ble gjort på Harvard med 100 kvinner. I starten av undersøkelsen ble kvinnene spurt om hvordan de hadde det. De fleste svarte at de var fornøyde, og det ble satt en tallverdi på svaret. Deretter fikk kvinnene i oppgave å bla gjennom forskjellige glansede magasiner, men det ble ikke opplyst hvorfor de skulle gjøre det. På slutten av undersøkelsen skulle damene igjen oppgi hvordan de hadde det. Etter å ha bladd seg gjennom retusjerte modellbilder, sett bilder av vakre hjem og bilder av det «perfekte» livet, var scoren mye lavere. De som hadde vært fornøyde, var nå ikke så fornøyde lenger, mener Dora.

Hadde det vært opp til henne hadde all retusjert reklame vært merket, gjerne med varseltrekant.

– Det vil få oss til å stoppe opp og tenke, slik at vi ikke blir lurt, sier hun.

Fikk nok

Hun er født på Island, men kom til Norge som toåring. Med unntak av to og et halvt år i Malaysia, har hun bodd her siden. Veien fra videregående gikk først til Høgskolen i Agder og lærerutdanning. Så ble det journalistutdanning og mastergrad i kommunikasjon fra England.

– En av mine første jobber som journalist var å dekke i stand-up show. Jeg tenkte at det å skrive tekst til et standup-nummer kunne jo ikke være så vanskelig. Teksten ble fremført, og jeg fikk tilbud om å begynne som standup-komiker. Som standup-komiker opptrer du gjerne når folk har fått i seg litt å drikke, så underveis i showet kommer det kommentarer fra salen. Jeg sto på scenen, dette er ca ti år siden, og ble bedt om å vise puppene mine. I slike situasjoner er det bare å svare noe frekt tilbake, og jeg sa at da kunne han vise frem hva han hadde i buksa. Like etter så jeg i sideblikket en kar komme sjanglende opp på scenen og trekke ned buksa. I det jeg hørte lyden av beltespenna traff gulvet, så var det nok, forteller 41-åringen.


Ble terapeut

Hun bestemte seg for at hun heller ville å ha en jobb der hun kunne være til nytte for andre, og tok familieterapeututdanning ved Kempler instituttet i Danmark, med selveste Jesper Juul som hovedlærer. I 2006 startet hun, sammen med sin mor, Relasjonssenteret AS.

– Alt handler om relasjoner. Hva slags relasjon du har til deg selv påvirker også hvordan du omgås andre mennesker, både privat og på jobb. Vi har gått fra et kunnskapssamfunn til et relasjonssamfunn. Det er ikke lenger nok å være faglig flink, for ute i arbeidslivet skal vi blant annet jobbe tett i team. Dette krever EQ – emosjonell intelligens. Har du ikke et godt forhold til deg selv, så går ting lett i krøll for deg. Det er viktig å være tydelig og å kunne sette egne grenser og ord på det du føler. Setter du ikke grenser, kan du bli tråkket på av andre. Mange bærer på en tung bagasje som de trenger hjelp til å bli kvitt, før de kan få en god relasjon til seg selv, sier Dora.

Som relasjonsterapeut og mor er hun opptatt av barn.

– Mange barn vokser opp med betinget kjærlighet. Eksempelvis skal ikke jenter lære at for å bli elsket så må de være «snille» og «flinke». Barn er sårbare. Det er viktig at vi møter barn på en møte som gjør at de utvikler en positiv selvfølelse. Barn og voksne trenger det. En god selvfølelse er viktig, og det handler ikke om selvtillit. Selvtillit er det som kan måles, prestasjon. Selvfølelse handler om følelsen av din verdi, om du er god nok som du er. Det er viktig for oss alle, sier Dora.


Tilbake på scenen

Etter ti år er hun nå tilbake som standup-komiker. Og comebacket på scenen har høstet de samme lovordene som sist.

– Jeg satt med et havarert forhold bak meg i et leid hus, sliten og med følelsen av å være mislykket. Det var ikke sånn det skulle bli. Jeg satte meg ned og skrev og skrev i to måneder, sier Dora.

All skrivingen endte opp med showet «Det var ikke sånn det skulle bli», og Dora fikk i første omgang gjøre seks forestillinger, som ble til 54 show på Latter og turné 15 steder i Norge. Nye forestillinger står for tur.

– Nå er det slutt på å gjøre show på puber og lignende. Mitt publikum treffer jeg best på andre arenaer, som for eksempel i et kulturhus, sier Dora.

41-åringen har samme mål for showet sitt, som hun har med jobben som relasjonsterapeut og kampen mot kroppspress og skjønnhetstyranniet. Hun ønsker å bidra til at vi ikke skal føle oss mislykkede, men stole på at vi er gode nok som vi er.