 |
Første februar i år holdt det regjeringsutnevnte kvinnepanelet sitt første møte. I dag overleverte panelet, ved leder Loveleen Rihel Brenna, rapporten til barne,- likestillings,- og inkluderingsminister Audun Lysebakken i lokalene til Nobels fredssenter.
Kvinnepanelets rapport skal til våren vurderes i sammenheng med en handlingsplan for likestilling som regjeringen skal fremlegge.
Selvbestemt
Målsettingen ved å sette ned et eget kvinnepanel var at Lysbaken ønsker seg en debatt om utfordringer og fornyelse i likestillingspolitikken. Derfor har det vært viktig at kvinnepanelet har bestått av kjente og ukjente kvinner med forskjellig bakgrunn, og fra ulike nivåer i samfunnet.
Panelet har fått jobbe med saker om de selv bør settes opp på den politiske dagsorden i forhold til dagens likestillingspolitiske utfordringer.
Leder, Loveleen Rihel Brenna har i intervju med Fredrikke, N.K.S. sitt medlemsblad, gitt uttrykk for at hun har vært glad for dette, da et mandat lett kan bli en tvangstrøye.
Rasisme og fattigdom
Den 44 siders lange rapporten er delt inn i seks deler, og starter med kvinners arbeidsliv. Videre tar kvinnepanelet for seg vold mot kvinner, tause stemmer - vold og undertrykkking av kvinner og barn i lukkede miljøer, helse, ung, sexy og likestilt?, og siste punktet er veien videre.
"Dagens likestillingskamp på arbeide for like rettigheter for begge kjønn. Arbeidet for likestlling henger tett sammen med kampen mot klasseforskjeller, rasisme og fattigdom. Vi har i denne rapporten valgt ut noen tema som vi mener ar viktig for å synliggjøre at det er lang vei frem før vi kan se at vi lever i et likestilt samfunn. Vi har også ønsket å synliggjøre avstanden mellom intensjonene bak formelle lover og den virkeligheten mange møter i sin hverdag. Kvinnepanelet vil understreke at det er viktigt også å sikre menns rettigheter. Likestillingen må favne bredere enn i dag", skriver utvalget i forordet til rapporten.
Les hele rapporten her.
