Surrogatmødre - ofre eller aktører

Stadig flere par som ikke kan få barn selv får barn ved å betale indiske kvinner for å bære frem et barn som er blitt til ved kunstig befruktning. Er disse surrogatmødrene ofre eller aktører, og er det etisk å bruke menneskekroppen som et instrument? Dette er spørsmål sosialantropolog og forsker Kristin Engh Førde nå skal finne svar på.

Surrogati er blitt milliardindustri i India.

Hennes doktorgradsarbeid er finansiert av Extrastiftelsen via søknad som er fremmet via Norske Kvinners Sanitetsforening. Da Extramidlene ble delt ut i fjor høst, ble det kåret til årets tidsaktuelle prosjekt. Vinn - vinn eller global kvinneutnytting - om surrogati i India, er tittelen på doktorgradsprosjektet som ble presentert for 30 forskere møttes til en minikonferanse i regi av N.K.S. torsdag.

Mens surrogati er forbudt i de fleste vestlige land og i USA er det en legal måte å tjene penger på i India. Bruken av surrogatmødre er ikke noe nytt, men etter at denne måten å skaffe seg barn på ble kjent for norske myndigheter, er temaet tidvis oppe i den løpende samfunnsdebatten. Det er politikere som har tatt til orde for å forby nordmenn å benytte seg av surrogati. 

- Surrogati er allerede omtalt i gamle tekster, som blant annet i Bibelen. I India er surrogati tillatt, tillegg er det også lagt til rette for dette. Det finnes omlag 600 klinikker. For at en kvinne skal få være surrogatmor, krever klinikkene at hun er gift, er frisk og har bak seg et svangerskap og en fødsel som har forløpt normalt, sa Kristin Engh Førde.

Økende
Tall Førde har hentet inn viser at 17 "norske" barn ble født i India i 2010. Frem til oktober i fjor var tallet økt til 22 barn. Er surrogati en legitim løsning på fertilitetsproblemer og ønske om å få barn utenfor heterofile parforhold?

- Det vi vet om surrogatmødre er at de  som regel er fattige, uten utdanning og få muligheter til å tjene penger. Ofte holder de svangerskapet hemmelig. De blir også innkvartert i egne boliger i deler av svangerskapet for komfort og kontroll. Det betyr også at de er borte fra familien sin. Betalingen er ikke så høy som vi tror, men for de indiske kvinnene representerer betalingen flere årsinntekter for familien, opplyste Førde. 
 Hun vil blant annet gjerne ha svar på følgende spørsmål: Hvem bestemmer, motivet ved valgte valg og arbeidsvilkår - hvordan blir kvinnene ivaretatt?
- Hva er konsekvensene på kort og lang sikt? - emosjonelt, medisinsk og sosialt. Er kvinnene ofre eller aktører, spør forskeren.

Bruken av surrogati utløser også en del etiske refleksjoner.
- Er det greit å bruke menneskekroppen som behandling? Surrogatimødrene er et middel og ikke et mål i seg selv. Mennesket blir et utbyttbart instrument og ikke person. Hvordan forstås det? og diskuteres dette av de involverte? og hvordan håndteres dette i prosessen? spør Kristin Engh Førde.

Til høsten setter hun kursen for feltstudier i den indiske byen Mumbai til høsten for å søke etter svarene.Ved å observere og få tilgang til kvinnenes tilværelse håper hun å komme så nær at hun kan forstå helheten, og få svaret på hvorfor folk gjør som de gjør.

Dette er surrogati:
Surrogati er en ordning hvor en kvinne inngår avtale om å bli gravid og føde et barn for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten. Surrogatmoren kan være barnets genetiske mor (tradisjonell surrogati) eller barnet kan være resultat av et egg donert fra den pretenderende moren eller fra en tredje kvinne. Pretenderende mor/far/foreldre brukes om den kvinnen/mannen/paret som etter avtalen skal overta ansvaret for barnet og være barnets mor/far/ foreldre.



Del artikkelen:
Bli medlem du også!

 

1decce35df009943152.jpg

 

Din lokalforening