Ny rapport om barn i lavinntekstfamilier
Rapporten Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid (NOVA rapport nr. 7: 2008) bygger på prosjektet: Barns levekår - betydningen av familiens inntekt og er et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Dette unike forskningsprosjektet ble initiert av N.K.S. i 2000 og omfatter intervjuer blant foreldre og barn i alderen 9-15 år fra over 1300 norske barnefamilier som følges over en periode på ti år. Flertallet av informantene kom fra «lavinntektsutvalget», mens et mindretall kom fra et «kontrollutvalg» som representerte alle inntektsgrupper.
Les mer om vårt arbeid.
N.K.S. var tidlig ute med å engasjere seg for barn og familiers levekår. N.K.S. opprettet blant annet helsestasjoner, mødrehjem og undervisningsinstitusjoner der kvinner kunne få kompetanse slik at de kunne jobbe og stå på egne ben. I dag har vi mange prosjekter i lokalforeningene rettet mot barn som har det vanskelig, blant annet i forhold til fattigdom. I rapporten fremheves også sanitetskvinnenes tiltak i lokalmiljøene som spesielt verdifulle for barn som ikke har mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre barn.
I rapporten som legges fram i dag, 19. jun,i kl. 12. 30 drøftes ulike sider ved familienes levekår, helse, inntekt, arbeidstilknytning,
bostandard og tilgang på ulike forbruksgoder. Barna svarer også på spørsmål i forhold til skole, venner og fritidsaktiviteter.
Er det noen sammenheng mellom familiens inntekt og barnas hverdagsliv, og hvordan opplever og håndterer barna og foreldrene
sin livssituasjon?
Økonomi
Om lag en tredjedel av familiene er "langtidsfattige" (dvs. har hatt inntekter under fattigdomsgrensa i mange år), og mange
av disse har klart dårligere levekår enn folk flest. Selv innenfor de to tredjedelene som har oppnådd inntekter over fattigdomsgrensa
på det tidspunktet de ble intervjuet, er levekårene dårligere enn blant befolkningen som helhet. Dette skyldes i stor grad
at mange av dem fortsatt har lave inntekter, selv om de ligger noe over EUs fattigdomsgrense. Det kan derfor være tilslørende
å snakke om at familier beveger seg ut av fattigdommen, all den tid mange av dem beveger seg svært kort, eller inntektene
deres fluktuerer opp og ned rundt fattigdomsgrensa.
Skole
Barn flest trives på skolen uavhengig av familiens inntekt. En vesentlig høyere andel av ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget
enn av barn og unge i kontrollutvalget svarer at de liker seg veldig godt på skolen, men de henger noe etter faglig.
Det er store forskjeller mellom barn som lever i familier med lav inntekt, og kontrollutvalget når det gjelder fritidsaktiviteter.
Langt færre barn i lavinntektsfamilier, og særlig ikke-vestlige jenter, deltar i organiserte treningsaktiviteter for eksempel
fotballklubber, riding og lignende.
Tilgang til forbruksgoder
Barn i familier med lav inntekt - spesielt ikke-vestlige innvandrere - har gjennomgående tilgang til færre forbruksgoder som
f.eks. CD-spiller, ski/snowboard, sykkel enn "andre barn". I de familiene hvor foreldrene oppgir at økonomien er strammest,
finner en også langt flere barn som oppgir at økonomien er dårlig.
Er lav familieinntekt en helserisiko for barna?
Erfaringer fra undersøkelsen viser at det særlig er tre risikoområder hvor barn fra familier med lav inntekt utmerker seg
i negativ forstand i forhold til helse:
- de oppgir flere psykosomatiske plager
- de har mer skolefravær på grunn av sykdom
- de begynte tidligere å røyke
En mulig forklaring på dette kan være at det å vokse opp i familier med lav inntekt er en stressfaktor for barna som også
får helserelaterte utslag. Men lavinntektsbarna hadde ikke flere medisinske plager og diagnoser enn "andre barn".
Les mer om rapporten og samarbeidsprosjektet mellom NOVA og N.K.S på www.nova.no
 |
| Prosjektleder Mona Sandbæk, forsker II i NOVA |
 |
| Generalsekretær i N.K.S. Anne-Karin Nygaard |
