Dette fremgår av doktoravhandlingen til jordmor Mirjam Lukasse.
 |
| Mirjam Lukasse (til høyre) sammen med sin hovedveileder Berit Schei, professor i kvinnemedisin og sanitetskvinne. |
- Et stykke pionérarbeid, en meget viktig undersøkelse for alle som jobber med kvinner i helsevesenet, sa 2.opponent, overlege Per E. Bjørdahl fra Kvinneklinikken på Haukeland sykehus, da Mirjam Lukasse forsvarte sin doktorgradsavhandling i det store auditoriet på Rikshospitalet, fredag 18. mars. Avhandlingen er finansiert av midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening sitt forsknings- og utviklingsfond. Lukasse er til daglig ansatt på Rikshospitalet Universitetssykehus i Oslo, men undersøkelsen har hun gjort som stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.
Økt kunnskap
Formålet med prosjektet har vært å undersøke om traumatiske hendelser i barndommen fører til økt risiko for fødselsangst,
og om kvinners angst for å føde som følge av tidligere traumatiske hendelser, øker risikoen for instrumentell forløsning.
Erfaringen fra undersøkelsene kan brukes til å bedre svangerskapsomsorgen for den enkelte kvinne, ved å øke hjelpernes kunnskap
om fødselsangst og traumer som påvirker utfallet av fødselen. I tillegg er det et mål å spre opplysning om temaet til kvinner.
Traumer som sitter
Å ha blitt utsatt for overgrep i barndommen er ikke noe som «går over» med tanke på helsekonsekvenser. Det et barn utsettes
for, kan forfølge personen langt inn i voksen alder. Hos kvinner som har vært utsatt for overgrep, er det registrert en rekke
symptomer, både medisinsk og mentalt. Jordmor Mirjam Lukasse har i sin doktoravhandling sett på om det er noen sammenheng
mellom egenrapporterte overgrep i barndommen, hvordan disse kvinnene opplever svangerskapet – og, ikke minst, tanken på det
å føde.
I undersøkelsen har hun innhentet opplysninger fra kvinner som har vært utsatt for en eller annen form for vold eller seksuelle
overgrep i barndommen eller i voksen alder. Kvinner som rapporterte én eller flere av disse typer overgrep, har blitt sammenlignet
med kvinner som ikke rapporterte overgrep.
Flere plager
Ulike plager i svangerskapet kan som regel forklares med at dette er en del av det å være gravid. - Men plagene skyldes nødvendigvis
ikke graviditeten alene. Dobbelt så mange gravide som har vært utsatt for overgrep som barn, oppga flere enn syv plager under
svangerskapet, sammenlignet med kvinner som ikke har vært utsatt for overgrep i barndommen. En mulig årsak er at dette er
kvinner som i utgangspunktet har et høyere stress- og angstnivå enn andre kvinner, sier Lukasse.
Risikoen for å ha mer enn syv plager er tredoblet hos kvinner som opp gjennom barndommen har vært utsatt for både psykisk vold, fysisk vold og seksuelle overgrep. Kvinner som har vært utsatt for fysisk vold, har nesten like høy risiko for plager og fødselsangst som kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep.
Vanlige plager under graviditet er halsbrann, kvalme, oppkast, leggkramper, bekkenløsning, ryggsmerter, hodepine, vann i kroppen, forstoppelse, inkontinens, urinveisinfeksjon, soppinfeksjon, svangerskapskløe og utflod.
Overvekt og røyking
I alt 18-24 prosent av de gravide i studien rapporterte en eller flere av de tre typene overgrep som barn. Ifølge Lukasse
er dette et tall som verken er høyt eller lavt. Blant de spurte kvinnene som meldte at de hadde vært utsatt for vold eller
overgrep i barndommen, avdekker undersøkelsen at denne gruppen har flere faktorer felles enn angst for å føde og flere plager
i svangerskapet. - En større andel av disse kvinnene røkte mer, hadde høyere alkoholinntak, lavere utdannelse, var oftere
uten arbeid og hadde høyere BMI, altså overvekt, enn kvinner som ikke har vært utsatt for psykisk eller fysisk vold eller
seksuelle overgrep, sier Lukasse.
Omsorgsbehov
I sitt videre arbeid ønsker Lukasse å se på hva slags helsekonsekvenser voldtekt har for gravide og fødende kvinner. Hensikten
med å finne ut hvordan voldtatte kvinner opplever svangerskap og fødsel, er å finne ut om disse kvinnene trenger målrettet
omsorg. Til dette ønsker Lukasse å benytte data fraDen norske mor og barn-undersøkelsen.
- Kanskje er det ikke behov for målrettet omsorg for kvinner som har vært utsatt for voldtekt, men dette vet vi ikke før vi har gjort våre undersøkelser, sier hun. Dette vil bli utført som et postdoc-arbeid, som er et stykke vitenskapelig arbeid man gjør, etter å ha avlagt sin doktoravhandling. I postdoc-arbeidet ønsker Lukasse i tillegg å gå videre med de dataene hun samlet inn til sitt doktorgradsprosjekt.
- Jeg ønsker også å se på om det er forskjeller i forekomsten av fødselsangst og overgrep mellom de fem byene, Tromsø, Trondheim, Ålesund, Drammen og Oslo, der jeg allerede har samlet data, sier Mirjam Lukasse.
