 |
Norske Kvinners Sanitetsforening applauderer satsingen, men tar nok en gang til orde for å se kvinnehelse i et bredere perspektiv enn den tradisjonelle ”bikinimedisinen”.
De nasjonale tjenestene skal bidra til økt kunnskap på områder der det er behov for oppbygging av kompetanse.
- Vi har særlig lagt vekt på kvinnehelse fordi vi ønsker å styrke forskning og kunnskap om sykdom som rammer kvinner. Vi vet at de for eksempel kan ha andre symptomer enn menn, så dette er viktig for å sikre et likeverdig behandlingstilbud, uttaler helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen.
Etterlyser bredere perspektiv
- Det er svært gledelig at Regjeringen ser behovet for å styrke forskning på kvinnehelse. Kvinnehelse er et forsømt område,
og Norske Kvinners Sanitetsforening har i flere tiår understreket dette behovet, sier generalsekretær i N.K.S. Anne-Karin
Nygård.
Nygård presiserer at det er viktig å se kvinnehelse i et bredere perspektiv enn den tradisjonelle ”bikinimedisinen” som fokuserer på kvinners bryst og underliv.
- Statsråden går i den samme fellen som man tradisjonelt gjør når det er snakk om kvinnehelse, nemlig at det begrenses til å omhandle reproduktiv helse og typiske kvinnesykdommer. Det er selvsagt viktig å få økt kunnskap om disse områdene, men vi må ikke glemme at kvinnehelse handler om mye mer, understreker Nygård.
Kjønnsforskjeller
- Som statsråden helt riktig sier kan symptomene på alvorlig sykdom opptre ulikt hos kvinner og menn. Men det gjelder ikke
de typiske kvinnelidelsene som de seks nye sentraene skal ha fokus på, for de rammer jo kun kvinner. Det gjelder imidlertid
symptomer på ”vanlige” sykdommer som for eksempel hjerteinfarkt. Når vi vet at forskning på hjerte-karsykdommer tradisjonelt
har vært utført på menn, sier det seg selv at kvinner risikerer ikke å få et like godt behandlingstilbud som menn når de rammes
av slike lidelser. Derfor er det viktig at vi - i tillegg til å øke kunnskapen om typiske kvinnelidelser - også er bevisste
på forskjeller mellom kvinner og menn i forskning og behandling av sykdom som rammer alle, sier Nygård.
Derfor vil det være viktig å fokusere på kjønnsforskjeller og behov for kjønnsspesifikk forskning og behandling også når det gjelder sykdommer som rammer begge kjønn, mener Nygård.
- N.K.S. imøteser økt bevissthet omkring dette i helsevesenet. Først da kan vi få et godt og likeverdig helsetilbud for alle, sier generalsekretæren.
Her er de nye nasjonale behandlingstjenestene:
Helse Sør-Øst:
1. Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling med autologt ovarialvev
2. Nasjonal behandlingstjeneste for særlig avanserte bekkenskader
3. Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling ved ikke maligne rygglidelser hos barn
4. Nasjonal behandlingstjeneste for hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) ved kolorektal kreft, pseudomyksoma peritoneii
og peritonealt mesoteliom
5. Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk behandling av livmorhalskreft (radikal trachelectomi)
6. Nasjonal behandlingstjeneste for dyp rekonstruktiv venekirurgi
7. Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis
8. Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved Locked-in syndrom
9. Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering av pasienter med særlige behov
Helse Vest:
1. Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler
2. Nasjonal behandlingstjeneste for vestibularisschwannom
3. Nasjonal behandlingstjeneste for funksjonsforbedrende kirurgi på overekstremiteter ved tetraplegi
Nye flerregionale behandlingstjenester
Helse Sør-Øst/Helse Midt-Norge:
1. Flerregional behandlingstjeneste for dyp hjernestimulering (DBS)
Helse Sør-Øst/Helse Vest:
1. Flerregional behandlingstjeneste for kirurgi ved bensarkom, jf. brev av 7.7.2011
Nye nasjonale kompetansetjenester
Helse Sør-Øst:
1. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring, helse og alderspsykiatri
2. Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering
3. Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri
4. Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige
5. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi
6. Nasjonal kompetansetjeneste for kombinerte ruslidelser og psykiske lidelser (dobbeltdiagnoser)
7. Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførte infeksjoner.
8. Nasjonal kompetansetjeneste for kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME)
Helse Midt-Norge:
1. Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer
Helse Nord:
1. Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdommer
2. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser
