Lill Trogstad ved Nasjonalt folkehelseinstitutt forsvarte avhandlingen "Causes of preeclampsia" for graden ph.d. (philosophiae doctor) 2. oktober 2009. Trogstads N.K.S.-finansierte prosjekt har vist at avstanden i tid mellom svangerskapene har betydning for den beskyttende effekten av et tidligere svangerskap. Den beskyttende effekten avtar når det går lang tid mellom første og andre svangerskap. Etter ti år er risikoen den samme som hos førstegangsfødende.
Resultatene viser også at tidligere provoserte aborter har beskyttende effekt på utviklingen av svangerskapsforgiftning. Tidligere spontanaborter hadde derimot ingen beskyttende effekt. Tvert i mot hadde kvinner med tre eller flere spontanaborter 50 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning. Høyest risiko hadde kvinner med både spontanaborter og behandling for ufrivillig barnløshet. Blant disse fikk 13 prosent svangerskapsforgiftning, mens 5,2 prosent av kvinnene uten slike komplikasjoner fikk svangerskapsforgiftning.
Resultatene kan tyde på at ethvert normalt svangerskap, selv om det blir avbrutt før fødsel, til en viss grad vil beskytte mot svangerskapsforgiftning i et senere svangerskap, omtrent som en vaksinasjon. Men mekanismene for denne effekten er fortsatt ukjente, og nødvendiggjør mer forskning. Spontane aborter ser ikke ut til å beskytte mot svangerskapsforgiftning. Studien antyder at felles årsaksfaktorer kan være til stede ved ufrivillig barnløshet, gjentatte spontanaborter og svangerskapsforgiftning.
Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) forekommer hos 3-5 prosent av alle fødende, er høyest hos førstegangsfødende, og avtar i senere svangerskap. Sykdommen kjennetegnes av høyt blodtrykk og protein i urinen hos mor. I alvorlige tilfeller kan svangerskapsforgiftning bli livstruende for både mor og baby. En rekke risikofaktorer er kjent, men årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente.




