Lever i en ”krigssone”

Kvinner som lever i et voldelig forhold har dårligere livskvalitet enn soldater i krig. Barn som vokser opp i voldelige hjem utsettes for betydelig fysisk og psykisk helsefare. 1994 barn har hittil i år bodd på krisesenter.

Justisminister Grete Faremo lovet å være like engasjert som sin forgjenger.

– Derfor skal vi være opptatt av vold i nære relasjoner, sa justisminister Grete Faremo i sitt innlegg under N.K.S. sin konferanse om vold i nære relasjoner som ble avholdt i Gamle Logen onsdag 30.nov.

Tverrfaglig kamp
Generalsekretær Anne-Karin Nygård i Norske Kvinners Sanitetsforening utfordret Faremo til å være like engasjert i den volden som skjer i hjemmet som hennes forgjenger, Knut Storberget, var. Dette lovet Faremo.
- Og en av mine kjepphester kommer til å være at vi må jobbe sammen på tvers av faggrupper og sektorer, sa Faremo.

Stor interesse
Konferansen samlet over 200 fagfolk som representerte en god faglig bredde, fra legevakt til barnevernsetaten. Også medieinteressen viser at det er viktig å sette vold i nære relasjoner øverst på dagsorden.
- Fantastisk at flere organisasjoner setter denne tematikken på dagsorden. Jeg har ofte fått høre at jeg er både sur og bitter. Jeg er verken sur eller bitter, bare forbannet. Vold mot kvinner i nære relasjoner representerer en global helserisiko på lik linje med HIV og kreft. Det går på helse løs, og hvor lenge skal vi finne oss i det, sa Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet.

Voldelig sjarmør
Konferansens sterkeste innlegg var ved toppleder i Nav og forfatter Anne Sønstebø, som har vært sterk nok til å tørre å bryte stillheten ved å gi ut bok der hun skriver om sitt møte med en voldelig sjarmør. En fullsatt sal fikk se resultatet av sjarmørens oppførsel når han var uten publikum.

- En tre timers krangel endte med ett sentimeters dypt kutt som kløvde området fra overleppen og opp til nesen. Da var jeg også såpass blodig at politiet tok meg på alvor. Før det var det en politimann som syntes det var synd at den kjekke samboeren min og jeg ikke kunne få til forholdet, sa Anne Sønstebø.

Det var sterkt da Anne Sønstebø fortalte sin historie.

- Det er ikke forsket så mye på hvorfor menn slår. Men forskningen kan si noe om hva som karakteriserer disse mennene, sa spesialistpsykolog og direktør i Alternativ til vold, Marius Råkil.

To faktorer som virker inn er kvinnesyn, egne erfaringer med vold, og hva man oppnår umiddelbart av ”belønning” ved å bruke vold.

- En mann jeg hadde til samtale forklarte at volden alltid hadde vært der i livet hans, enten i kameratflokken eller på TV, sa Råkil, og understreket det paradokset at vold er blant vår tids viktigste underholdningskriterier.

Hvor går grensen?
For å teste publikum stilte en mannlig og en kvinnelig skuespiller opp et helt gratis for å gjøre en test under konferansen. Paret improviserte en situasjon som startet da han kom hjem fra jobben, uten at middagen sto ferdig på bordet og kona leste en bok, som han karakteriserte som husmorporno. Og så eksalerte situasjonen fra munnhuggeri til fysisk håndgement. Hver deltaker i salen var på forhånd utstyrt med hvert sitt mentometer, og folk skulle trykke når man mente at krangelen gikk over til vold.

- De fleste trykket på mentometerknappen når han lugget henne, men mange trykket også før det, sa generalsekretær Anne-Karin Nygård.

Her er skuspillerne i aksjon.

 
Konferansen fikk mye dekning i media både i forkant og etterkant. Her er linker til noen reprotasjer og klipp:

Justisminister Grete Faremo og generalsekretær Anne-Karin Nygård i Dagbladet

Anne Sønstebø i Dagbladet 30.11

Generalsekretær Anne-Karin Nygård og spesialistpsykolog/direktør i Alternativ til vold, Marius Råkil på Morgennytt 30.11. (ca. 25 min inn i sendingen).

Bli medlem du også!

1decce35df009943152.jpg

 

Din lokalforening