Laks og beinhelse for kvinner etter overgangsalder

Beinskjørhet er et økende problem dess eldre man blir, og når man tar i betraktning den økende andelen eldre i samfunnet, vil andelen personer med beinskjørhet øke tilsvarende. Det er derfor av avgjørende betydning at man finner gode forebyggende tiltak.

Foto: Tom Haga/Norwegian Seafood Export Council

Vi vet at både vitamin D, marine omega-3 fettsyrer og vitamin K kan ha en positiv innvirkning på beinhelsen. Atlantisk laks er en naturlig god kilde til både vitamin D og marine omega-3 fettsyrer, og gjennom beriking av fôret til laksen har man i tillegg klart å øke innholdet av vitamin K i laksefileten.

Hovedmålet
Hovedmålet med dette prosjektet, initiert fra Norsk forskningsråd , og støtte også gjennom N.K.S. osteoporosefond, var å undersøke om kvinner etter overgangsalderen kan få bedre beinehelse ved å spise skreddersydd laks med høyt nivå av vitamin D og vitamin K, og med et naturlig høyt innhold av marint omega-3. Resultatene fra dette prosjektet har understreket at feit fisk ikke gir tilstrekkelig jod til å opprettholde jodstatus hos kvinner i overgangsalderen. Samtidig har prosjektet vist at bare etter tolv uker, faller omega-3 status signifikant hos kvinner som ikke spiser feit fisk, mens to måltider feit fisk i uken er nok til å opprettholde en god omega-3 status uten bruk av omega-3 tilskudd.

Material og metode
Det har vært gjennomført et vellykket fiskeforsøk for å produsere laks med skreddersydde nivåer av vitamin D og vitamin K til et spiseforsøk. I dette forsøket deltok 123 kvinner etter overgangsalder, fordelt på fire grupper. Den ene gruppen fikk Calcigran (reseptfritt kalsiumpreparat som inneholder vitamin D) kombinert med Calcigran forte (reseptbelagt Kalsiumpreparat med D-vitamin), mens de tre andre gruppene spiste den skreddersydde laksen til middag to ganger i uken. Det ble benyttet tre ulike typer laks: Den ene hadde høyt nivå av vitamin D og høyt nivå av vitamin K, den andre hadde høyt nivå av vitamin D og lavt nivå av vitamin K, mens den siste hadde lavt nivå av vitamin D og høyt nivå av vitamin K. I løpet av forsøket måtte deltakerne avstå å spise annen feit fisk, og de fikk ikke ta kosttilskudd som inneholdt omega-3, vitamin D eller vitamin K. Kvinnene fikk derimot spise mager fisk etter eget ønske. Spiseforsøket varte i 12 uker. Ved start og slutt ble det tatt blod- og urinprøver av deltakerne, og kroppssammensetning ble målt i en helkroppsmåler. Deltakerne fylte også ut kostfrekvensspørreskjema både for sin generelle kost, og for sjømatinntaket sitt spesielt.

Resultatet
Resultatene fra tablettgruppen viser at det er problematisk å opprettholde en høy omega-3 status uten feit fisk i kosten, så lenge man ikke tar tilskudd, og reduksjonen i status er målbar allerede etter 12 uker. Den mengde mager fisk deltakerne i tablettgruppen spiste, er altså ikke nok til å opprettholde den omega-3 statusen de hadde da intervensjonen startet. Samtidig viser resultatene fra laksegruppene at feit fisk to ganger i uken ER nok til å opprettholde en god omega-3 status. Disse kvinnene trenger altså ikke spise omega-3 tilskudd så lenge de har et inntak av feit fisk som tilsvarer to laksemiddager pr uke.

”Laks og beinhelse” er en del av et større forskningsrådsprosjekt (Atlantic salmon and human bone health), og finansiering fra Sanitetskvinnene har gjort det mulig å utnytte dette verdifulle materialet best mulig. Leder for prosjektet er Ingvild Eide Graff, forsker ved NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Bli medlem du også!

1decce35df009943152.jpg

 

Din lokalforening