 |
| -Det er viktig at flyktninger føler seg velkommen, sa psykolog Mehdi Farsbhaf. |
– Det er viktig at flyktninger føler seg velkomne. Når dere snakker med flyktninger, så fokuser på det som gjøre dere like. I hvert fall i begynnelsen, sa Farshbaf til de 56 sanitetskvinnene som var samlet siste helg i september.
Farshbaf jobber til daglig med traumatiserte flyktninger ved et nyopprettet team ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Tøyen DPS. Her behandles både kvinner og menn fra Øst Afrika. I foredraget sitt redegjorde han for fluktens psykologi.
Tap
– Å være på flukt involverer tap og utfordringer, påpekte Farshbaf.
For flyktninger byr det nye livet i Norge på tøffe hverdager.
– Kultursjokk, språkproblemer, praktiske utfordringer, problemer med identitet og fremmedgjøring er noe av det som flyktninger
starter sitt nye liv med. Resultatet er isolasjon og psykiske problemer, sa han.
Farshbaf minnet også om at det å være flyktning ikke er noe folk selv har valgt.
– Det er viktig at en flyktning føler seg velkommen. Forebygg isolasjon. Gjør kommunikasjonen enkel. Ha respekt for kultur, og fokuser på likheter i begynnelsen. Ikke være opptatt av det som gjør at man er ulik hverandre. Tilby samtaler, men ikke press på for å få flyktningen til å snakke om traumer, sa psykolog Mehdi Farshbaf.
Ulik helse
Bernadette Kumar, lege og forsker ved universitet i Oslo, har minoritetshelse som spesialområde. Hun opplyste i sitt foredrag at minoritetskvinner har én ting til felles, og det er at de alle har ulik helse. De ulike gruppene med innvandrerbakgrunn har forskjellig utgangspunkt, og kan ikke settes i samme «helsebåt».
Bernadette Kumar er opptatt av det metabolske syndrom. Metabolsk syndrom er fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, med utspring i økt livvidde og arvelige egenskaper. Hun har også undersøkt hvordan migrasjon har påvirket kosthold og livsstil hos innvandrere i Norge. Hennes arbeid har satt søkelys på diabetes og hjerte- og karsykdommer.
– Enkelte innvandrergrupper er disponert for diabetes, sa Kumar.
Innvandrerkvinnen har et par sunne ting til felles, alkoholforbruket er lavt og få er røykere.
– Men de er fysisk inaktive, påpekte forskeren i samfunnsmedisin.
Kunnskap, ernæring og effektene av fysisk mosjon er viktige stikkord for å forebygge blant annet diabetes.
Fattige
 |
| Spogmy Jabokhil delte sine erfaringer fra flyktningeprosjektet i Mandal |
Forsker Elisabeth Ugreninov fra Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, la fram funn fra rapporten
om barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. Dette er en undersøkelse som har gått over en periode på ti år, med finansiering
fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Den viser at de fattigste familiene er ikke-vestlige innvandrere.
Faren for å droppe ut av skolen er høyere blant barn fra lavinntektsfamilier, og det er i denne gruppen man finner elever
som sliter mest med realfag som eksempelvis matematikk.
Erfaringsutveksling
Erfaringsutveksling sanitetskvinnene imellom var en viktig del av seminaret. Tulle Kamfjord fra Nøtterø sanitetsforening fortalte om hvordan deres SESAMgruppe fungerer. Fra flyktningeprosjektet i Mandal var det Spogmy Jabokhil (bilde), opprinnelig fra Afghanistan, som delte sine erfaringer. Det var også satt av tid til gruppearbeid der erfarne foreninger kunne gi nyttige tips til dem som har lyst til å starte SESAMgrupper eller flyktningeprosjekt.
