 |
| Frisk debatt med fokus på forskning på kvinnehelse. |
På historiens første kvinnehelsedager i regi av N.K.S. hadde nær 150 forskere, politikere, sanitetskvinner og andre møtt frem på Oslo Kongressenter for å lære mer om kvinnehelse og debattere hvordan man skal få satt kvinnehelse på norsk agenda. Generalsekretær Anne-Karin Nygård åpnet Kvinnehelsedagenes fag- og forskningspolitiske dag med å påpeke at dagen var en merkedag i N.K.S. sin historie.
Nyskapning
- Det er første gang vi har Kvinnehelsedagene i Norge. Disse dagene er en nyskapning som skal bli et årlig arrangement, sa
en engasjert generalsekretær da hun fredag 1. april åpnet Kvinnehelsedagene 2011.
I 115 år har N.K.S. satt kvinnehelse i fokus. Allerede i 1916 opprettet sanitetskvinnene et forskningsfond for kreft. Som
et ledd i arbeidet for en bedret folkehelse har N.K.S. gitt langt over 100 millioner kroner i økonomisk støtte til forsknings-
og utviklingsprosjekter de siste 15 årene.
- Hvert år samler foreningen inn mellom 8-10 millioner kroner til forskning og utviklingarbeid på kvinnehelse, og prosjekter
som ivaretar ulike sider av kvinners livsvilkår. Kvinnehelsedagene er en markering av vår mangeårige satsing på kvinnehelse,
opplyste møteleder og forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd, i N.K.S.
Kvinner er ikke menn
Hvorvidt det faktisk trengs et genusperspektiv på helse, sykdom og medisin, ble ettertrykkelig bekreftet av både Karolina
Kublickiene, gynekolog, fødselslege og seniorforsker ved Karolinska Institutet i Stockholm og Øystein Gullvåg Holter, professor
i maskulinitets- og likestillingsforskning ved UiO. Også Berit Schei, Norges første professor i kvinnehelse ved Institutt
for samfunnsmedisin ved NTNU, understreket at kjønnsperspektivet på helse er helt avgjørende.
De tre foredragsholderne viste på ulike måter hvordan kvinnen er forskjellig fra mannen, både rent fysisk blant annet ved
at kvinner kan bære fram barn, men også når det gjelder de sosiale forestillingene om hva et kjønn er. Genusperspektivet er
særlig viktig i forhold til tolkningsforståelse innen biologi, og til miljømessige, sosiale og kulturelle forhold.
Myter
Karolina Kublickiene trakk bl.a fram hjerteproblemer hos kvinner som et eksempel på hvorfor det er viktig å ha et kjønnsperspektiv
på helse og medisin. Det er en myte at hjerteproblemer kun rammer middelaldrende menn. Hjertesykdom er nå den hyppigste dødsårsaken
blant kvinner i Norge, men symptomene skiller seg fra mannens og diagnosesetting og behandling er i all hovedsak tilpasset
menn. Det er stor kunnskapsmangel om kvinners hjertesykdom i helsetjenesten, og spesielt om hjertehelse i fertil alder og
etter klimakteritet.
Forskningsrådet har øremerkede midler til forskning på kvinnehelse og har prosjekter innen områder som brystkreft, sosial
ulikhet, hjerte-karsykdom, kvinner og legemidler og diabetes hos minoritetskvinner. På spørsmål om kvinnehelseperspektivet
er godt nok ivaretatt hos Forskningsrådet, var svaret nei. Rådet må ha enda større fokus på kvinnehelse for at det ikke skal
drukne i andre perspektiver.
Karolina Kublickiene trakk bl.a fram hjerteproblemer hos kvinner som et eksempel på hvorfor det er viktig å ha et kjønnsperspektiv
på helse og medisin. Det er en myte at hjerteproblemer kun rammer middelaldrende menn. Hjertesykdom er nå den hyppigste dødsårsaken
blant kvinner i Norge, men symptomene skiller seg fra mannens og diagnosesetting og behandling er i all hovedsak tilpasset
menn. Det er stor kunnskapsmangel om kvinners hjertesykdom i helsetjenesten, og spesielt om hjertehelse i fertil alder og
etter klimakteritet.
Viktig debatt
Forskningsrådet har øremerkede midler til forskning på kvinnehelse og har prosjekter innen områder som brystkreft, sosial
ulikhet, hjerte-karsykdom, kvinner og legemidler og diabetes hos minoritetskvinner. På spørsmål om kvinnehelseperspektivet
er godt nok ivaretatt hos Forskningsrådet, var svaret nei. Rådet må ha enda større fokus på kvinnehelse for at det ikke skal
drukne i andre perspektiver.
Det ble også satt av tid til debatt om hvordan man skal få satt kvinnehelseforskning på dagsorden i Norge. I panelet satt:
Sonja Sjøli (H) og Kari Henriksen (Ap), seniorforsker Karolina Kublickiene, professor Berit Schei, likestillings- og diskrimineringsombud
Sunniva Ørstavik og avdelingsdirektør i Forskningsrådet Mari Kristine Nes.
Et godt liv
- Dette er noe av det viktigste jeg har vært med på! Slik oppsummerer generalsekretær Anne-Karin Nygård sanitetskvinnenes
nye storsatsing - Kvinnehelsedagene. Både forskere, mediakjendiser, sanitetskvinner, samfunnsdebattanter og publikum brukte
helgen til å snakke og lære om helseveien til et godt liv.
Helsen er livets viktigste element. 250 kvinner og menn i salen viste behovet for at folks helse settes på dagsorden da N.K.S.
inviterte til Kvinnehelsedager i Oslo Kongressenter.
Det skal ikke så mye til som du tror. Med litt fysisk aktivitet, gode venner og troen på at du er god nok, så er du langt
på vei til en god helse som igjen gir god livskvalitet, lød ekspertenes råd. Rådene fra noen av landets etterspurte samfunnsaktører
innen trim og helse ble servert i en innpakning som ga klappsalver fra salen.
