 |
| Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
Overlege Helle Margrethe Floor Nesvold ved voldtektsmottaket ved Oslo legevakt har kartlagt hvordan ofre og rettsapparatet benytter seg av dette tilbudet.
Studiet er Nesvolds doktorgradsavhandling, og skal forsvares torsdag 10.juni i Laboratoriebygget, universitetssykehuset Ullevål.
Avhandlingen er finansiert via Norske Kvinners Sanitetsforenings egne fond.
Overlege Helle Margrethe Floor Nesvold er en kapasitet innen sitt fagfelt. Hun var med i foreberedelsen da voldtektsmottaket
i Oslo ble opprettet i 1985. Hun har mottatt pris for sitt arbeid, og er en etterspurt foredragsholder.
Kjent gjerningsmann
Overlege Helle Nesvold har tatt for seg seksualovergrep, helsevesenet og rettsvesenet. Seksualovergrep etter pubertet skjer
oftest mellom personer som kjenner hverandre. Unge mennesker er særlig utsatt. Overgrep medfører stor helserisiko, men er
underrapportert til helsevesen og politi. Få gjerningsmenn blir dømt. For å avhjelpe situasjonen er det opprettet overgrepsmottak
som gir direkte adgang til helsehjelp og sikring av bevis uten at forholdet er politianmeldt på forhånd. Hittil har nytteverdien
av slike mottak vært lite undersøkt.
Lettere å få hjelp
Nesvold har gått inn og kartlagt hvordan ofrene og rettsapparatet bruker tilbudet. Studien omfatter 354 saker, der 94 prosent
av ofrene er kvinner, og seks prosent er menn. Disse ble beregnet å utgjøre kun ti prosent av alle de som reelt var utsatt
pr år. Direkte adgang viste seg å være særlig gunstig for personer under 25 år, og for kvinner og menn som er utsatt for overgrep
fra kjente personer. Men disse kom ofte for sent til rettsmedisinske undersøkelser med tanke på å få sikret bevis som kan
brukes i en eventuell rettssak. Mottak uten tidsbegrenset adgang gjør det lettere for de mest utsatte gruppene å søke hjelp.
Store behov
Behovet for medisinsk og psykososial bistand var betydelig, også blant de som kom til mottaket lenge etter at ovegrepet hadde
skjedd.
Myndighetenes satsing er paradoksal, da de fleste overgrepsmottak har fokus på sikring av tekniske bevis, og den minoriteten av kvinner og menn som søker hjelp tidlig. Få har etablert et lett tilgjengelig oppfølgingstilbud, også for de mange ovegrepsutsatte som nøler med å ta kontakt.
Det betyr at grundig rettsmedisinsk arbeid er nyttig for rettssapparatet, men ressurskrevende for voldtketsmottakene. Dessuten helt forgjeves hvis ofrene ikke anmelder voldtekten. Halvparten av sakene i dette studiet ble anmeldt. Politiet henter ikke inn all tilgjengelig informasjon. 50 prosent av spormaterialet og 84 prosent av skadedokumentasjonen ble innhentet. Tallet for innhenting av bevis er lavere hvis anmeldelsen skjer på sluttet av året.
Rettsapparatet vinner mye gjennom mottakene. Hver fjerde rettsmedisinske undersøkelse ville tapt vesentlig bevisverdi hvis det fortsatt hadde vært krav om anmeldelse for undersøkelse. Sjansen for å få dømt en gjerningsmann er liten når anmeldelse og kontakt med mottaket skjer sent.
