Folkelig dekorasjon (Innlegg av Gudleiv Forr, publisert i Dagbladet 5. juli)

Kong Olav med Holmenkollskien på brystet. Foto: geirarne/flickr.com

Under et besøk nylig i Skimuseet i Holmenkollen ble jeg dekorert med Holmenkollskien, av museets direktør Karin Berg. Jeg var der i embets medfør som medlem av en museumsjury, og ikke som journalist, og ble like glad over dekorasjonen som jeg ville ha blitt om jeg mottok en utgave av St. Olavs orden. Men siden jeg er imot kongelige ordener, får jeg jo aldri den. Holmenkollskien derimot, har jeg smykket meg med i mange år til jeg mistet den under et anorakkskifte for noen år siden. Nå er den altså på plass igjen. Der skal den henge år etter år. Den årlige støtten til Oslo Sanitetsforening tar jeg gjennom fastelavnsriset.

Holmenkollskien fyller 100 år i år, og er slik sett en del av vår konstitusjon. Den bæres av kongelige så vel som folk flest, inkludert meg selv. Sindre Piltingsrud på Krokkleiven Aldershjem har den på jakkebrystet. Det samme gjelder hedersmannen og stemningsmennesket Edmund Bakken, begge skapt av Kjell Aukrusts livlige fantasi.

I år fikk skien ny design i anledning VM på ski, men for meg er den alltid den samme. Skien er genial i sin enkle utforming, lett gjenkjennelig i sølvfarge, og rødt, hvitt og blått på sløyfen. Den har i alle år vært solgt til inntekt for Oslo Sanitetsforening. Den norske sanitetsforening som Oslo-foreningen er tilsluttet, er en av landets eldste sosiale organisasjoner, og ble etablert i 1896 etter initiativ av en annen tradisjonsbærer innenfor norsk foreningsliv, Norsk Kvinnesaksforening. Den som ledet det hele fra starten var statsministerfruen Fredrikke Marie Qvam fra Steinkjer, men en rekke av datidas radikale kvinner fra det gode borgerskap var med. I starten var hovedmålet å utdanne sykepleiere, men foreningen var også en pådriver i kampen mot tuberkulosen, en av datidas medisinske svøper. Tuberkuloseloven av 1900 var et direkte resultat av landsforeningens arbeid.

I dag samler foreningen inn penger til støtte for arbeidet mot beinskjørhet, hjerte- og karsykdommer, demens, osv. Den gir også støtte til utstyr i ambulanser og på legekontor. En av de mest kjente institusjonene i Oslo Sanitetsforenings område er Revmatismesykehuset, som var Nordens første i sitt slag. Det ble åpnet i 1938. Nå er det en del av Rikshospitalet.

Alt dette tenker jeg på når jeg nå tar på meg min nye skidress med Holmenkollskien hengende i de norske fargene. Så tenker jeg på hvor fint det er med slike tradisjonelle institusjoner. Holmenkollskien knytter på en sublim måte idrett og opplysning sammen. Slik sett er den lille skien et godt uttrykk for idrettens utspring i frivillighet og folkelighet. Hver gang jeg så kong Olav i falmet blå anorakk med Holmenkollskien lett synlig på brystet, ble jeg minnet på den uroyale siden ved idretten. Den er lett å glemme i en tid da idrett er blitt en del av underholdnings- og celebritetindustrien akkurat som kongehuset, og utøvere og trenere er organisert i aksjeselskaper, og de fremste idrettstjerner og gutter håver inn millioninntekter. Langt inne i Holmenkollens historie er det nemlig også en fortelling om samfunnsansvar og nasjonsbygging. Skien er en del av den.

Gjengitt med tillatelse fra Gudleiv Forr og Dagbladet