Rapport fra Sølvi Lundgaard og Mie Skarpaas' ”Finnmarksturné”, 6.-10.september 2004.
Leder Sølvi Lundgaard og nyansatt informasjonssjef Mie Skarpaas på Finnmarksturné september 2004. Finnmark er et av N.K.S.'
'minste fylker' med sine 752 medlemmer, men tross størrelse og avstander er det god aktivitet der.
Nesten 70 engasjerte og humørfylte sanitetskvinner fra 20 av Finnmarks 33 sanitets-foreninger, - og 100 mil i bil. Samt enorme finnbiff-porsjoner, rein langs veien, landets verste tunnel og vakker natur. Det var noe av det som møtte N.K.S.´ leder og informasjonssjef den septemberuken vi var på Finnmarksferd. Ledet av vår utmerkede guide og sjåfør, fylkesleder Eli Amundsen, var vi innom Alta, Øksfjord, Tana og Skaidi.
Opprop om ”psykisk nedtrappingsplan”
Første møte fant sted i Alta mandag kveld, der sanitetskvinner fra fem foreninger hadde benket seg for å høre på leder Sølvi
Lundgaard ga en orientering om verving, lovgjennomgang og spissing av organisasjonens profil gjennom fokus på kvinnehelse
og omsorgsberedskap. Deretter presenterte ny informasjonssjef seg selv, med vekt på organisasjonens verdier og kombinasjon
av tradisjon og fornyelse som avgjørende for jobbvalget. Så slapp fylkesleder Eli til med sine saker. Sølvi gjorde det klart
fra første stund at hun ikke kom for å predike, men ønsket dialog med medlemmene – og det fikk hun. I Alta var de for øvrig
svært opptatt av såkalt ”psykisk nedtrappingsplan” som gjorde utslag i nedleggelse av lokale institusjoner. Det endte med
forslag om å sende et opprop fra alle foreningene i Finnmark til fylkeshelseforetaket om saken. Vi lovte å bringe oppfordringen
videre – først til Øksfjord.
Vellykket vervebrosjyre
Finnmarksguide og fylkesleder Eli Amundsen sørget for at søringane kom seg gjennom turneen i god behold.
Dit ankom vi dagen etter i regn og tåke og på gode, men svingete veier, inkludert Øksfjordtunnelen fra 1959. Eller ”landets
verste tunnel” som en av sanitetskvinnene der kalte den. Etter å ha opplevd det sporlagte, mørke, våte, enveiskjørte ”røret”
sier vi oss ikke uenige. 14 sanitetskvinner fra fem foreninger hadde møtt opp for å høre våre innlegg, deriblant Øksfjord
Sanitetsforening, som hadde laget en egen vervebrosjyre basert på malen fra sekretariatet. Ved hjelp av pc og fargeskriver
hadde det kostet dem rundt 1000,- å lage 350 eksemplarer, og de var svært fornøyd. Det ble ellers uttrykt ønske om å få tilbakemelding
på de lovforslagene foreningen hadde kommet med, samt om mer presse-oppmerksomhet rundt forskningsprosjektene våre. Oppropet
om ”psykisk nedtrappingsplan” ble bifalt, og etter kaffe og rundstykker var vi inne på levekårsproblematikk i et mer overordnet
perspektiv, men måtte bryte opp før vi kom frem til en endelig konklusjon. Eli fikk oss trygt tilbake til Alta på mørke veier,
selv om fjernlysene på leiebilen glimret med sitt fravær.
 |
| Foreningsmøte i Skaidi, der 15 medlemmer fra 4 sanietsforeninger dukket opp. |
”Et lite stykke borti her”
Den knappen fant vi neste dag, før vår ”lille tur” til Tana – eller noe slikt som 5-7 timer i bil. Etter å ha beskuet snø
på fjellet og Sametinget i Karasjok kom vi frem til Tana Comfort Hotell, der 23 kvinner fra seks foreninger ventet. I dialogen
her var vi enige om at verving var et problem for hele det frivillige Norge, og at vi – som andre - må tenke mer avgrenset
og prosjektbasert i vervingen av nye medlemmer. Oppfordringen om et opprop mht psykiatrien ble tatt på strak arm her også.
Dagen etter hadde vi et stopp i Lakselv før vi nådde Skaidi. Her var det 15 kvinner, bl.a. fra Hammerfest-foreningen, som troppet opp. Sølvi tegnet trekanten for fjerde gang, lokalforeningen i bunn med det brede virksomhets-området, , fylkesleddet i midten som bindeleddet til toppen, med de to fokusområdene kvinnehelse og omsorgsberedskap. Hun understreket at uten grunnmuren (medlemmene) kan ikke resten av trekanten eksistere, men at det er spissingen på toppen som gjør oss tydelige utad. Nikking rundt bordene. Igjen ble oppfordringen om ”psykiatri-oppropet” bifalt. Undertegnede og Eli holdt sine innlegg og så bar det ”hjem” til Alta igjen- nå med fjernlys og ”reinvakt” i forsetet.
Dagen etter takket vi Eli for hyggelig og knirkefritt opplegg før vi landet i Oslofjordbotn. Tusen takk for en fin tur!
Av: Mie Skarpaas, Informasjonssjef N.K.S. 14. september 2004
