Fattige barn er fortsatt fattige

Onsdag 31. august kom rapporten som viser hvordan det er å være barn og ungdom i lavinntektsfamilier. I en periode på ti år er 1300 barn intervjuet om deres hverdag. Sluttrapporten viser at selv om fattige familier har fått litt bedre råd, har de fortsatt lav inntekt. Den mest sårbare gruppen er tenåringer.

Rapporten Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier bygger på prosjektet Barns levekår – betydningen av familien inntekt. Prosjektet har vært ledet av Mona Sandbæk, og er et samarbeidsprosjekt mellom NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA er en av landets største samfunnsforskningsinstitusjoner.

Da sluttrapporten ble lansert på pressekonferansen, rettet NOVAs direktør, Magnus Rindal, en stor takk til Norske Kvinners Sanitetsforening, som har vært med og støttet dette omfattende prosjektet.

Prosjektleder Mona Sandbæk sa at man kan takke sanitetskvinnene for at undersøkelsen ble gjennomført.

- Aldri før har man fulgt barn over så mange år. Samarbeidet med Norske Kvinners Sanitetsforening har hatt en utilsiktet ”bivirkning”, nemlig å bli kjent med N.K.S. Å kjøpe fastelavnris har nå fått en helt ny betydning, sa Sandbæk.

Helse og skole
Hensikten med undersøkelsen er å få vite om hva det betyr for barn og unge og vokse opp i lavinntektsfamilier, og hva slags konsekvenser det eventuelt får.
- Å vokse opp i lavinntektsfamilier er forbundet med risiko. Men ikke alle forskjeller er like store. Forskjellene går i disfavør av barn og unge i lavinntektsfamilier.
Barn og unge i lavinntektsfamilier har totalt sett noe dårligere helse enn andre. Dette bygger på innrapportering av hyppigheten av psykosomatiske plager i løpet av en uke.
Kvaliteten på familien bostandard er langt dårligere, da boligen ofte har fuktproblematikk, trekk, kulde og trafikkstøy.
De gjør det dårligere på skolen, og spesielt i fag som matematikk. Men det positive er at barn og unge fra lavinntektsfamilier trives på skolen. Dette gjelder både for ungdomskoletrinnet og videregående.
De som kommer dårligst ut på inntektssiden er ikke vestlige innvandrere. I motsetning til for få noen år tilbake, så driver flere av de eldste innvandrerjentene med idrett. For de yngste jentene, er ikke situasjonen like positiv.

Tiltak
- Vi må få tiltak som også tar hensyn til barnets økonomiske rettigheter og behov, og ikke bare familiens økonomiske behov. Barn og unge fra lavinntektsfamilier må få adgang til fritidsaktiviteter, og tiltakene må bli en institusjon, og ikke som i dag være prosjektbaserte, sa Mona Sandbæk.
Hun påpekte at uten dagens velferdsordninger ville situasjonen for fattige barn vært adskillige verre.

Les sammendraget her

Bli medlem du også!

1decce35df009943152.jpg

Din lokalforening