![]() |
| Høyres parlamentariske leder, Erna Solberg. |
Solberg har verken tanter eller annen nær familie som har vært sanitetskvinner. Hun er ikke inhabil når hun i offentlige taler fremholder Norske Kvinners Sanitetsforening som et forbilde på en frivillig organisasjon som er til for andre. Hun beklager det at Sykehuset innlandet selv ville ha det alderspsykiatriske tilbudet til pasienten, noe som førte til at Kløverhagen ble nedlagt.
- Høyrekvinnene var mye i kontakt med N.K.S. på 90-tallet. Vi hadde fokus på kvinnehelse, og N.K.S. er en viktig premissleverandør i kvinnehelsedebatten. I Folkehelsemeldingen som Dagfinn Høybråten la frem som helseminister i Bondevik to-regjeringen, var det en egen kvinnehelsesatsing. Vi vet at kvinner får andre symptomer enn menn, og vi vet at kvinner ikke alltid responderer på medisiner på samme måte menn gjør. Sågar når det forskes på sykdommer, som også rammer oss kvinner, brukes det hannrotter, oppsummerer hun.
Ville bli lærer
Egentlig vill hun bli lærer, tobarnsmoren fra Bergen, som nå er Høyres naturlige statsministerkanidat foran neste Stortingsvalg.
Solberg vokste opp med en far som jobbet som trafikksjef i Bergen sporveier, og moren jobbet på kontor. Erna var den mellomste
i søsterflokken på tre. Hun hadde riktig nok i tidlig alder ment noe på trykk i regionens største avis om skoleutbyggingsplanene,
men hun drømte verken om å bli journalist eller politiker.
- Det var historielærer, jeg ville bli, tror jeg. Når du er barn, så har du ikke noe forhold til hva foreldrene jobber med.
Mor og far gikk jo på kontoret. Jeg tenkte aldri over hva de gjorde der. Det eneste yrket jeg hadde et forhold til i ung alder
var jo læreryrket, minnes Erna.
Slik gikk det ikke. 16 år gammel meldte hun seg inn i Unge Høyre og startet på en karriere som ungdomspolitiker med lederverv.
Hun ble etter hvert leder av Bergen Unge Høyre, og nestleder i Hordaland Unge Høyre. Tenåringen hadde også engasjert seg i
Gymnasiastsambandet, der hun var sentralstyremedlem. Da hun ble student, ble hun leder av Bergens Konservative Studentforening.
- Politikken var en hobby. Det var aldri min hensikt at jeg skulle velge en politisk karriere. Hele tiden var jeg bevisst på å skaffe meg en utdannelse, sier Solberg.
Ungdommen
- Er det stor forskjell på de utfordringer dagens unge møter, sammenlignet med din egen generasjons utfordringer?
- I dag har man en sterkere ungdomskultur enn på 70-tallet. Den gangen handlet ungdomstiden mest om å gjøre opprør mot foreldregenerasjonen.
Dagens unge har en verdenshorisont vi ikke hadde, og de har mange flere muligheter. På enkelte områder synes jeg at dagens
unge er mer ansvarsfulle, sier Solberg.
Hun påpeker også at ungdommen i dag er del av et system som lar dem gli lengre med kunnskapshull, siden det ikke lenger stilles
krav til å komme inn på en videregående skole.
- I min tid hadde ungdommen en større tabbekvote når det gjaldt valg av utdanning og yrkesvalg. Fant du ut at du ikke var noen teoretiker kunne du skifte til yrkesfag, og omvendt. Ville du ikke gå på skolen, kunne du stikke bort til en som drev som murer, og høre om han hadde bruk for deg. Mange gjorde det på denne måten. Etter hvert sikret de seg også et fagbrev, sier Solberg. Enhver generasjon får sine utfordringer som setter evnen til å velge det rette, på prøve.
- Ett eksempel er sosiale medier. Det er nok mange 20-åringer som i dag angrer på noen av fest- og fyllebildene de la ut av seg selv, da dette med Facebook var helt nytt. Jeg ser at min 14 år gamle datter er veldig bevisst på hva hun legger ut, sier Solberg.
- Hva synes du om dagens kroppsfokus og slankepress?
- Det er viktig å ta vare på helsen, gjennom et godt kosthold og mosjon, men fokuset må ikke gjøre at unge kvinner får et negativt forhold til kroppen sin. I Norge i dag er det den psykiske helsen til folk som er vår største utfordring, påpeker Solberg.
![]() |
| I dag har Erna en langt større arena for sitt politiske budskap enn debattspalten i en regionavis. |
På Stortinget
Den 50 år gamle tobarnsmoren fra Bergen har sittet på Stortinget for Høyre siden 1989.
- Å bli rikspolitiker betyr jo også et ja til å leve et liv i medienes søkelys. Var dette noe du tenkte over?
- Nei. Dette tenkte jeg ikke noe over. Den gangen var det ikke så mye kjendiseri knyttet opp til det å være stortingspolitiker. Men med alle de nye kanalene og nyhetsflatene er dette helt annerledes i dag. Jeg ser at dagens unge politikere har laget seg en mediestrategi når de kommer på Stortinget. De sier ja til ideer fra pressen for å komme på i mediene, og de stiller opp selv om temaet ikke er politisk. I neste omgang blir de invitert til debatter, og blir oppringt for å gi kommentarer til pressen, og slik får de kommet frem med sitt politiske budskap, sier Erna Solberg.
Riktig nok gikk den rykende ferske rikspolitikeren opp Løvebakken uten noen mediestrategi i 1989, men med litt gammeldags folkevett til hjelp kan man også ta strategisk gode beslutninger.
- Det var en sommer vi befant oss mellom to regjeringer, og da kommer det få saker til Stortinget. Det var nok litt tørke i pressen også, for en journalist fra Aftenposten ringte og spurte om jeg ville stille opp på foto med en halvliter på gresset utenfor Stortinget. Jeg takket nei. Men det var en mannlig kollega fra Frp som stilte opp. Han kom på trykk i Aftenposten. Saken handlet raskt oppsummert om at nå var det så stille på Stortinget, at det var tid til å drikke øl, sier Solberg,
Terningkast 2
I motsetning til mannlige kolleger måles ikke kvinnelige politikere i meningsmålinger bare for sin politikk. De er også på
terningkastlisten til avisene, når de tar på seg festkjolene. Mens gutta kan seile inn på premierer og middager utenfor radaren
til "motepolitiet", må kvinnelige politikere forberede seg på at alt fra sko til frisyre og smykker slaktes i opptil flere
kanaler.
- Jeg husker godt bryllupet til Märtha Louise. Den gangen hadde jeg små barn og ingen ambisjoner når det gjaldt antrekket. Jeg hadde funnet en blå kjole og et blått sjal, også visste jeg at jeg hadde stygge sko og perlene mine. Jeg fikk ros for perlene, og så fikk jeg terningkast to. For meg spilte det ingen rolle, men jeg hadde kolleger som hadde fått skreddersydd kjolen, og da er det sårende med denne typen kritikk. Jeg tror at man på forhånd hadde bestemt seg for at ingen kvinnelige politikere den kvelden skulle få høyt score på terningen. Vi lå mellom 0 og 2, forteller Erna.
- Hvordan var det å lese i avisen at nå har Erna slanket seg, fått nye klær og nytt hår? (Jens kommer aldri til å våkne opp til den – ikke Jonas Gahr Støre heller).
- Jeg hadde visst fått så høyt fint hår, sier Erna.
Etter en morgen i mai 2010 våknet hun opp og kunne lese i avisen at hun nærmest hadde gjennomgått en ekstrem makeover, har man i Høyre nå flere ting å glede seg over hver gang lederen deres er på tv eller avbildes i avisene.
- Uansett hvordan vår sak fremstår, så kan vi alltids trøste oss med at håret i hvert fall så bra ut, ler Erna Solberg. Det å være kvinnelig politiker har sine fordeler og ulemper.
- Vi kan være mye mere nære og følelsesmessige. Og så får vi mere hyggelig oppmerksomhet. Ulempen er at det er en utfordring å få autoritetsoppmerksomhet, eller statslederoppmerksomhet. Jeg velger å være meg selv, så får andre løpe etter meg og sette lapper på meg, sier hun.
![]() |
| - Å gjøre noe for andre enn seg selv har en egen verdi, konstaterer Solberg. |
Frivillighet
- Det frivillige arbeidet er limet i samfunnet vårt og tilfører oss en ekstra dimensjon. Da tenker jeg ikke på selve nytteverdien
av arbeidet. Å gjøre noe for andre enn seg selv har en egen verdi, konstaterer Solberg. Hvem har ikke stønnet når husets yngste har meldt seg inn i skolekorpset, og vi ser for oss kakebaking og loddsalg.
-Og så kan vi nok kokettere rundt dette dugnadsarbeidet som er knyttet opp til barnas fritidsaktiviteter, men det er jo også på disse arenaene vi blir kjent med foreldrene til vår barns venner. Dugnad er også hyggelig og sosialt. Frivillig arbeid gjør at man bidrar til fellesskapet. Ved å være frivillig er det alltid noen som trenger deg, påpeker Solberg.
Mens vi venter på at det igjen kommer en regjering som kommer med løfter om egen satsing på kvinnehelse, får vi ha humor – og glede oss over at i hvert fall håret ser fint ut.






