 |
| Etter noen år som lærer i Norge, tok Elin Gjertsen med sine to tenåringsdøtre til Tanzania og en jobb som engelsklærer for Fredskorpset. Hun har vært i beredskapsstyrken for Flyktninghjelpen siden 1993, med oppdrag blant annet i Kenya, Rwanda og Sri Lanka. |
Det sier Elin Gjertsen, som er Flyktninghjelpens undervisningsansvarlige i Aceh-provinsen, der de fem N.K.S.-skolene ligger.
Oppleggene hun sikter til er psyko-sosial læring og miljøbevissthet. I begge tilfeller samarbeider hun med lokale kunstere
som bringer ulike virkemidler inn i undervisningen. Og begge programmene er nye i Aceh.
- Forskning har vist at det å bruke kunstuttrykk som metode i undervisningen fører til at flere elever deltar, og dermed får normalisert livet sitt, bearbeidet sorgen og kan ta imot læring. Man fokuserer på at folk har stor motstandskraft i stedet for på hvor håpløst alt kan virke. Enten barna er alvorlig traumatisert, kommer tilbake til normalen ganske fort eller trenger ekstra tiltak for å komme dit, får de hjelp gjennom dette, sier hun, og forteller om barn som har glemt å lese og skrive på grunn av sjokket. Slike barn må lærerne melde fra om, de skal ikke fungere som psykologer.
 |
| En fargerik dekorert søppelkasse skal være med på å spre budskapet om at søppel hører hjemme i søppelkassa. |
Lokale kunstnere
Elin så fort den pedagogiske virkningen av å bruke lokal kultur og samarbeider godt med det Acehnesiske kulturrådet. Det er
viktig å fokusere på felles, lokale kunstuttrykk i et område som har vært herjet av borgerkrig i 30 år før tsunamien inntraff. Hun har også fått undervisninginspektøren i distriktet, mr Wahab, med på laget. Han har deltatt på alt de har gjort, og det
er ikke lite. Siden hun kom vinteren 2005 har de arrangert 12 tredagers workshop for ca 500 lærere, med tilhørende utstyrspakke.
Maler søppeldunker
Miljøopplegget er en videreføring av det psyko-sosiale programmet. Også her brukes lokale kunstnere for å få igjennom et budskap: at
søppel hører hjemme i søppelkassa. I Aceh kaster folk søpla rett på bakken, og en endring må starte med barna.
Men hvordan gjøre et budskap om søppelbevissthet attraktivt? Sammen med lokale malere har barna dekorert egne dunker i glade farger, slik at de får et eiendomsforhold til dem. I tillegg spres budskapet gjennom dramatisering, der voksne iført banan- og vannflaskekostymer blir ”kastet” i søpla, til barnas store fryd.
 |
| Drama, sang og dans er nye, men viktiger redskap i undervisningen i Ache. |
–Miljø og helse henger sammen, sier Elin, som vil lage et eget opplegg på nettopp dette. Snart innfører Indonesia miljøfag i skolen, og det er fint å være i forkant. Lærere og foreldre må bli involvert. Det er lettere å lære i en ren skole, og ønsket er at barna tar den nye holdningen til sine omgivelser med seg hjem, slik at det får effekt for hele lokalsamfunnet.
En levende skole
Gjennom kunst får barna bearbeidet traumene og gjennom miljøprogrammet får de rene omgivelser – som igjen stimulerer til læring.
Dette opplegget krever mye oppfølging, men det er verdt det. Acehneserne har vært imøtekommende og vi har fått til et godt
samarbeid. De har et utdanningssytem som fungerer, samtidig som de er åpne og villige til å ta i mot nye ting. Og så har de
så dyktige lærerinner, avslutter Elin Gjertsen, som drømmer om en levende skole for barna i Aceh.
Elin Gjertsen er lektor, opprinnelig fra Trondheim. Hun har nå permisjon fra stilling som rådgiver på Senter for voksenopplæring i Trondheim, der hun lærer flyktninger og innvandrere norsk.
Tekst og foto: Mie Skarpaas
