Sosialantropolog og forsker Bjørg Moen ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har i sitt
doktorgradsarbeid satt søkelys på norsk-pakistanske kvinners hverdagsliv i Norge.
Norske Kvinners Sanitetsforening har støttet forskningsprosjektet gjennom stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Stiftelsen består i tillegg til N.K.S. av 27 frivillige organisasjoner, som eier og fordeler overskuddet fra Extra-spillet.
Balansekunst
Moen har forsøkt å løse opp todelingen mellom "moderne" og "tradisjonelle" muslimske kvinner, som ofte blir forstått i relasjon
til "vestlige selvstendige kvinner" og "muslimske passive og undertrykte kvinner".
Arbeidet hennes har resultert i rapporten: "Tilhørighetens balanse".
Den beskriver et mangfold av tilpasninger og meninger som kvinnene har.
Endringer og variasjoner preger kvinnnenes liv, der familierelasjoner er i utvikling og tradisjonelle autoritetsstrukturer
utfordres. Grenser for tilhørighet bestemmes av kjønn, kaste, klasse og transnasjonale familie- og slektskapstilknytninger
til steder i Pakistan og Norge.
Moen har tematisert kvinners hverdagsliv ved å gå inn i enkelte delfelt som omfatter familien og kvinnefellesskap, der kvinner er aktive deltakere. Hun har konsentrert seg om det trivielle og alminnelige i norsk-pakistanske familier og kvinners liv, det som ofte er usynlig i det norske samfunnet.
I rapporten møter vi norsk-pakistanske kvinner som immigranter i bosettingsfasen og som etablerte familiemedlemmer i Norge. Hun har beskrevet betydningen av norsk-pakistanske sosiale rom som omfatter sted, hjem og familie- og slektskapsnettverk og tilknytninger på tvers av statsgrensene.
Tette bånd
I tillegg til et kvinneperspektiv på migrasjon har hun sett på forholdet mellom generasjoner, og trukket fram enkelte relasjoner
som er viktige i familietilpasninger. Forholdet mellom svigermødre og svigerdøtre har en særstilling, blant annet fordi virilokal
bosetting praktiseres i mange norsk-pakistanske familier. Svigerdøtre fra Pakistan er også viktig for kulturell og sosial
kontinuitet mellom familier og slekt i Pakistan og Norge.
Kvinner deltar på ulike arenaer i samfunnet, men fortsetter å ha tilhørighet i tette norsk-pakistanske familier og nettverk. Både integrering og segregert fellesskap synes å være et ønske blant kvinnene. Familiesamhold veier tungt også transnasjonalt.
Rapporten omhandler særlig tre kategorier kvinner: Svigerdøtre fra Pakistan, døtre som har vokst opp i Norge og svigermødre/mødre fra Pakistan, og der relasjonen svigermor-svigerdatter spiller en viktig rolle i norsk-pakistanske familier. De tre kategoriene kvinner har hatt og har ulike betingelser for deltakelse i det norske samfunnet. Pionerkvinnene (ektefeller til de første arbeidsmigrantene fra Pakistan) kom til et ukjent sted, mens kvinner som kommer til Norge i dag, kommer til hjem og fellesskap med etablerte "pakistanske" tjenester, tilbud og nettverk.
Migrasjonskontrakt
Familiene har en transnasjonal tilpasning, både mentalt, kulturelt, religiøst og geografisk. Økonomiske og sosiale forpliktelser
strekker seg over landgrenser til familiemedlemmer i Pakistan. Dette beskriver Moen som en migrasjonskontrakt. Familiemedlemmer
forventes å gi noe tilbake som en gjenytelse for de muligheter emigrantene fikk ved å reise ut. Økonomiske og sosiale forpliktelser
mellom generasjoner veier tungt i norsk-pakistanske familier.
Det Moen kaller generasjonskontrakten, omfatter omsorgsansvar for eldre foreldre/svigerforeldre i Norge og Pakistan. Gaver, tjenester og ekteskap med kvinner og menn fra Pakistan bidrar til å imøtekomme "kontraktene", og tilknytningen til hjemsteder i Pakistan opprettholdes.
