I verdens beste, mest likestilte og åpne samfunn er vi ute av stand til å hanskes med et betydelig samfunnsproblem, menneskerettsproblem og likestillingsproblem: Vold mot kvinner.
"Nære relasjoner"
Vi tar ikke engang ordene i vår munn, men – med myndighetene i spissen – pakkes den brutale virkeligheten inn i gråpapir og
stemples ”vold i nære relasjoner”. Det er på tide å bryte stillheten!
Norske myndigheter snakker om vold i nære relasjoner. Hvorfor gjør de ikke som Island som kalte sin rapport til FNs kvinnekomité
”Male violence against women in intimate relationship in Iceland”. FNs kvinnekomité tok dette opp under en høring i Genève i februar. De uttrykte bekymring over at norske myndigheter bruker
et tilslørende språk, som begrepet vold i nære relasjoner.
Hvorfor – når all statistikk forteller oss at det i størst grad er menn som utøver vold mot kvinner – bruker vi det nøytraliserende
og upresise begrepet som bidrar til å tåkelegge mer enn det tydeliggjør? Ja, vi vet at det er andre som opplever vold, men
allerede i innledningen til sin ”Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012” medgir regjeringen at det er kvinner som blir
utsatt for den groveste volden.
Global trussel
Hvorfor kaller vi da ikke en spade for en spade? Er dette et utslag av det norske likhetsidealet – at frykten for å stigmatisere,
å gjøre alle kvinner til ofre og likeledes alle menn til overgripere, fører til at vi snakker tåkeprat? Risikerer vi at slik
språkbruk er til hinder for at vi kan hjelpe de som trenger det mest – kvinner og barn som opplever vold?
Verdensbanken beskriver vold mot kvinner som så omfattende at det utgjør en global helsetrussel på linje på HIV/AIDS og kreft.
I FNs befolkningsrapport år 2000 kommer det frem at hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem, og 19 prosent
av kvinners helseplager og skader i industriland er på grunn av menns vold.
Norge ligger på statistikktoppen når det gjelder partnerdrap i Europa. I perioden 2000 - 2009 ble 166 kvinner drept i Norge. 79 av disse ble drept av sin partner eller ekspartner. Det siste året har det vært svært mange overfallsvoldtekter. En undersøkelse
gjennomført på oppdrag fra DIXI (Ressurssenter for voldtatte) i mars 2012 viser at det store flertall av voldtekter begås
av bekjente, nære venner og familie - og at det nærmest er risikofritt å voldta.
Blir ikke trodd
I tillegg opplever mange kvinner å ikke bli trodd. De færreste hendelser anmeldes, og de fleste saker blir henlagt. En undersøkelse
nylig gjennomført på oppdrag fra DIXI (Ressurssenter for voldtatte) viser at 1 av 3 nordmenn mener ”kvinnen har seg selv å
takke” om hun blir voldtatt dersom hun er påvirket av alkohol og lettkledd. En rapport ”Hvem bryr seg” fra 2007 (Amnesty/Reform),
viser noe av det samme. Der kom det frem at annenhver mann mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt
for seksuelle overgrep dersom hun ”flørter åpenlyst”.
Språk er makt
Hvordan påvirker slike holdninger – sammen med tilslørende språk - måten slike saker blir håndtert på i helsevesenet, politiet,
rettsapparatet og samfunnet for øvrig?
Hvilke ord og uttrykk vi bruker har stor betydning for hvordan mottakeren oppfatter det vi sier. Kjenn for eksempel på forskjellen
på begrepene omskjæring og kjønnslemlestelse. Det første virker i utgangspunktet tilforlatelig, mens det å lemleste noen umiddelbart
oppleves uakseptabelt. Her er norske myndigheter svært så klare i språkbruken, og snakker konsekvent om kjønnslemlestelse
(ref. Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012).
På FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 sluttet Norge seg til ”Platform for action”. Denne handlingsplanen erkjenner at vold mot kvinner er et uttrykk for ulike maktforhold mellom kjønnene, noe som er et stort
hinder for likestilling. Under høring om likestilling i regi av FNs kvinnekomité i Genève i februar i år ble det stilt spørsmål
ved om norske myndigheter har forstått dette. Komiteen uttrykte stor bekymring for omfanget av kjønnsbasert vold i Norge.
Det ble fokusert på manglende oppfølging i voldtektssaker, og satt spørsmålstegn ved om norsk lovgivning er i samsvar med
internasjonale menneskerettigheter.
Bruk rene ord
I Norge – som ynder å fremstille seg som likestillingens og frihetens Shangri-La - blir kvinner holdt nede, voldtatt av sine
egne partnere, opplever uutholdelige smerter og lever et liv med psykisk og fysisk tortur. Og vi tør ikke engang sette ord
på det!
For å løse et problem, må man erkjenne det. I Norske Kvinners Sanitetsforening snakker vi derfor nå konsekvent om vold mot
kvinner. Vi kaller en spade for en spade, og vi forventer at norske myndigheter vil gjøre det samme. En god start vil være
at regjeringen omdøper den varslede fireårlige ”Handlingsplan mot vold i nære relasjoner” som skal tre i kraft i 2013, og
viser at de er villig til å gjøre alt – også ta i bruk tydelige retoriske grep – for å bekjempe vold mot kvinner.
