Blomsten som aldri visner

Blomsten som aldri visner

Hvert år siden 1909 har maiblomsten blomstret helt uavhengig av været. Salget av den lille, store blomsten har skaffet over 150 millioner kroner til inntekt for folks helse.

Maiblomsten vil alltid være et symbol på solidaritet. Det var også Beda Hallbergs tanke da hun fikk ideen til denne blomsten. Hun ville at folk skulle gi av menneskelighet, og ikke av veldedighet. Hallberg arbeidet blant fattige i Göteborg på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det var barn og unge som sto hennes hjerte nærmest. I 1907 grunnla Hallberg Förstamajblommans riksforbund i Göteborg.

”Sådd” i Norge
Hennes gode gjerninger vakte oppsikt utover Sveriges grenser. Blant de mange hedersbevisninger hun mottok fra inn- og utland, var æresmedlemskap i Norske Kvinners Sanitetsforening, tildelt fru Hallberg i 1913.

Blomsten vokste også godt i Norge. Allerede etter to års salg i Norge begynte man å se resultater av hva den lille blomsten kunne utrette. I 1911 opprettet Oslo sanitetsforening sin første friluftsskole på Rønningen, i Maridalen, for underernærte, helsesvake piker fra Oslos folkeskoler.

I dag går inntektene fra salget av maiblomsten til N.K.S.' arbeidsområder, både lokalt og nasjonalt, blant annet til forskning på kvinnehelse og til barn og unge.

Fire millioner i 1946
1946 var et kronår for maiblomsten. Årets blomst var av papp og kom blant annet i fargene rosa og lyse blå. Forretningskontoret for Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningen sendte ut seks millioner av den lille blomsten. Dette store opplaget skyldtes at foreningene var utsolgt for det foregående årets maiblomst.

Under krigen kunne den lille blomsten fort ha ertet på seg tyskerne. Den ble nemlig solgt i tre farger: rødt, hvitt og blått. På en stasjon i Oslo kunne du kjøpe alle tre fargene. Det gikk ikke lang tid før et snartenkt hode fant ut at kjøpte en tre maiblomster, så vips hadde man en bukett av det norske flagget på jakkeslaget. Mange fulgte etter, kjøpte alle årets farger og satte dem sammen til en ”nasjonalblomst”.

Da dette ble oppdaget, ble blomstene straks skiftet ut, og man sørget for at fargene ble solgt med stor geografisk spredning.

Eget dikt
Herman Wildenvey har skrevet et dikt dedikert maiblomsten. Dette sendte Fredriksvern sanitetsforening til maiblomstens mor, fru Beda Hallberg, i anledning hennes 60-årsdag i 1929. Hallberg døde 9. mai 1945.

Et frø som falt i hjertenes jord
er blitt til blomster som villig gror
og vokser i millioner
av blanke blomsterkroner:
Maiblomsten! Og se dens spor
blomstrer for folkehelsen