 |
| Foto: ScanStockPhoto |
Det kjønnsspesifikke blikket i medisinen har i slangbenevning fått navnet ”the bikini view” som hviler på bryst og underliv. Fortsatt finnes spesielle avdelinger for kvinner, ofte kvinneklinikker, som gjenspeiler dette blikket med tema koplet til de reproduktive organer, som gynekologi og føde/barsel. Folk flest tenker på kvinners sykdommer og plager, som tradisjonell konsekvens av kjønn og biologi. Kvinner har livmor, eggstokker og melkeproduserende bryst, og kan derfor også plages av lidelser og sykdom i disse organer. På 1800 tallet anså man livmoren som forklarende for alt som rammet kvinnen, og livmoren ble derfor også gjerne fjernet som del av behandling den gang.
Vanligvis tenker ikke folk på at også andre sykdommer kan være riktige kvinnesykdommer. Noen sykdommer rammer kvinner mer
enn menn, som revmatiske lidelser, benskjørhet, MS og spiseforstyrrelser. Andre sykdommer kan ramme kvinner på en annen måte
enn menn, og i det siste har flombelysningen blitt rettet mot hjerte/kar problematikk, der symptomene for et hjerteinfarkt
til eksempel opptrer annerledes hos kvinner enn hos menn.
Vi ønsker oss et helsevesen som gir like muligheter når det gjelder utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering
uavhengig om vi er kvinne eller mann sa Anbjørg Sætre Håtun i en kronikk i VG her om dagen etter N.K.S. sine kvinnehelsedager
1. – 2. april.
Det er velkjent at diagnose ikke alltid har vært adekvat for kvinner, ei heller behandling, og i helsetjenesten er forskjellsbehandling
fortsatt et tema. Kjønnsperspektivet står sentralt i kvinnehelse og likestilling i medisinen betyr å ta kvinnen på alvor.
For alle som blir syke er det viktig å få rask, adekvat og relevant behandling basert på kunnskap mener også N.K.S. Det er
på tide å løfte blikket! N.K.S. istemmer Håtuns ønske om mer forskning.
Tekst: Elisabeth Swärd/Anne-Karin Nygård
