 |
| - Jeg hadde ikke greid meg uten støtten fra N.K.S., sier forsker Bjørg Moen. |
Forsker og sosialantropolog Bjørg Moen har i flere år gjort undersøkelser i norsk-pakistanske familier og med hovedvekt på
eldre mennesker, det vil si førstegenerasjonsinnvandrere som kom fra Pakistan på 60- og 70-tallet.
Omtrent alle med pakistansk bakgrunn i Norge gifter seg med kvinner og menn fra Pakistan. Det har vært liten oppmerksomhet
om hvordan kvinner, som kommer som familieforente immigranter, opplever et hverdagsliv i Norge.
Mange er hjemme
Kvinner fra Pakistan flytter ofte inn til sin manns familie, og får omsorg både for barn og eldre. Det er kun 30 prosent som
deltar i arbeidsmarkedet, noe som tilsier at mange har hjemmet og familien som arbeidsplass.
Hvordan mellomgenerasjonens kvinner opplever å leve tett inn på sin svigermor og svigerfamilie er et av spørsmålene i doktorgradsarbeidet
hennes.
Tre typer kvinner
Kvinners handlingsrom og valgmuligheter i norsk-pakistanske flergenerasjonsfamilier er tema for arbeidet, og da med skille
mellom tre kategorier kvinner:
1. Kvinner som kom for å gjenforenes med de første arbeidsmigrantene (pionerkvinnene), og som nå eldes.
2. Kvinner som har tilbrakt store deler eller hele oppveksten i Norge (døtre)
3. Kvinner som har kommet i senere år for å gifte seg med norsk-pakistanske menn i Norge (svigerdøtre).
Hensikten var å sette søkelys på variasjoner i kvinners tilpasninger, som ikke samsvarer med stereotypier av "muslimske kvinner".
Eldre og yngre kvinner i flergenerasjonsfamilier ble intervjuet, og Bjørg Moen tilbrakte en måned i Pakistan for å følge kvinners
hverdagsliv der. Videre deltok hun i kvinnegrupper i moskeer og i norsk-pakistanske kvinnerorganisasjoner og foreninger.
Resultater
Pakistanske nettverk er tette og mange kjenner hverandre eller er i slekt.
De fleste som kommer fra Pakistan kommer fra landsbyer i Punjab. Kjedemigrasjon, arrangerte ekteskap og transnasjonale tilpasninger
gjør at det er tette bånd mellom folk i Norge som også strekker seg til Pakistan. Dette bidrar til sosial kontroll som kan
oppleves som en innsnevring av handlingrom og valgmuligheter. Det studiet viser er variasjon mellom kvinners liv i familier.
De utvider sine handlingsrom på ulike vis, men fortsatt er det grenser for hvilke valg kvinner kan ta før de blir utsatt for
sanksjoner, som for eksempel utestengning fra storfamilien.
Kvinneforeninger er viktig for å gi kvinner mulighet for å møtes utenfor hjemmet og dele erfaringer. I foreningene får kvinnene
informasjon og kunnskaper om samfunnsrelaterte temaer som gir muligheter for å bli bedre kjent med det norske samfunn, og
videre ta et første skritt ut i samfunnet. Foreningene har et integreringspotensiale for kvinner.
